Kropp-sjel-todelingen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
René Descartes illustrasjon av kroppslig/sjelelig dualisme. Inndata passerer gjennom sinnsorganene til skjoldbruskkjertelen i i hjernen og derfra til den immaterielle sjelen.

Kropp-sjel-todelingen, også omtalt som det psykofysiske problem, referer til forklaringen av forholdet mellom bevisstheten og kroppslige tilstander. Ett av filosofiens mål er å forklare hvordan en påstått ikke-materiell bevissthet kan påvirke en materiell kropp og vice versa. I en religiøs betydning referer det til en deling av kroppen og sjelen. Todelingen er dualismens utgangspunkt, og ble begrepsmessig i en kjent form i den moderne vestlige verden i René Descartes', skjønt den kom også til overflaten i før-aristoteliske konsepter[1] og i tidlig islamsk filosofi.[2]

Dette synet på virkeligheten fører til at man betrakter det legemlig eller materielle som lite verdifullt i seg selv[1]. Avvisningen av kropp-sjel-todelingen finnes i fransk strukturalisme, og er en posisjon som generelt har karakterisert fransk filosofi etter den andre verdenskrig.[3] Fraværet av et empirisk identifiserbart møtested mellom det ikkefysiske sinn og dets fysiske utvidelser har vist seg problematisk å skille og mange moderne filosofer har opprettholdt at sinnet er noe som ikke kan skilles fra det legemlige.[4] Disse tilnæringene har vært særlig innflytelsesrike i vitenskapene, spesielt innenfor sosiobiologi, datavitenskap, evolusjonær psykologi og ulike neurovetenskaper.[5]

Platons ide[rediger | rediger kilde]

Platon argumenterte at legemet befinner seg i den materielle verden, sjelen i ideenes verden og er således udødelig. Han mente at sjelen var midlertidig forent med legemet og ville kun bli skilt ved døden hvor den da ville gå tilbake til formenes verden. Ettersom sjelen ikke eksisterer i tid og rom som legemet, kan den nå universelle sannheter fra ideenes verden.

  • Dualisme – sinnet er atskilt fra legemet
  • Materialisme – sinnet er en forlengelse av legemet (jf. kjemiske forbindelser)
  • Idealisme – virkeligheten er sinnet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Young, Robert M.: The mind-body problem
  2. ^ Forming the Mind: Essays on the Internal Senses and the Mind/Body Problem from Avicenna to the Medical Enlightenment, Springer Science+Business Media, 30 September 2007, ISBN 9781402060830
  3. ^ Turner 96, side 76
  4. ^ Kim, J. (1995). Honderich, Ted. red. Problems in the Philosophy of Mind. Oxford Companion to Philosophy. Oxford: Oxford University Press.
  5. ^ Pinel, J.: Psychobiology, (1990) Prentice Hall, Inc. ISBN 8815071741; se også LeDoux, J. (2002): The Synaptic Self: How Our Brains Become Who We Are, New York:Viking Penguin. ISBN 8870787958; og Russell, S. & Norvig, P.: Artificial Intelligence: A Modern Approach, New Jersey:Prentice Hall. ISBN 0131038052

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]