Kronobiologi
Kronobiologi er et vitenskapelig felt som studerer periodiske (sykliske) fenomener i levende organismer og deres tilpasning til sol- og måne-relaterte rytmer. Disse syklusene er kjent som biologiske rytmer.
Kronobiologiske studier omfatter, men er ikke begrenset til, komparativ anatomi, fysiologi, genetikk, molekylærbiologi og organismers adferd.
Den viktigste rytmen i kronobiologi er døgnrytmen, en syklus på ca. 24 timer som viser seg i fysiologiske prosesser i planter og dyr. Andre rytmer, som tidevannsrytmen, spiller også en viktig rolle hos mange organismer.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
I 1960 det 25. årlige seminaret i kvantitativ biologi ved Cold Spring Harbor Laboratory i New York handlet om biologiske klokker. I tiåra før hadde mange forskere oppdaget døgnrytmer uavhengig av hverandre. Deltakerne var botanikere, entomologer (insektforskere), fysiologerer, økologer, mikrobiologer og atferdsbiologer, evolusjonære biologer og medisinere. Dette møtet grunnla feltet kronobiologi; det var her disse vitenskapskvinner og -menn skjønte at de alle studerte det samme fenomenet. Terminologi og metoder ble heretter samkjørte. De neste åra utviklet det seg to faksjoner, èn ledet av Franz Halberg som ville se på feltet fra en medisinsk synsvinkel og én ledet av Colin Pittendrigh som hadde sin bakgrunn i evolusjonær og økologisk biologi. Pittendrigh ble valgt til leder av Society for Research in Biological Rhythms og grunnforskning på allslags organismer, planter som dyr, fulgte.[1][2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Zivkovic, Bora (17. mai 2006). «Clocks in Bacteria V». A Blog Around the Clock (engelsk). ScienceBlogs. Besøkt 23. desember 2007.
- ^ Zivkovic, Bora (3. juli 2006). «ClockTutorial #2a: Forty-Five Years of Pittendrigh's Empirical Generalizations». A Blog Around the Clock (engelsk). ScienceBlogs. Besøkt 23. desember 2007.