Kritt (geologi)
| Geologiske perioder i fanerozoikum Tidsskala i millioner år før nå Hovedavsetning |
||
| Neogen | 0 Slam |
|
| Paleogen | ||
| Kritt | ||
| 100 Kalkstein |
||
| Jura | ||
| Trias | 200 Sandstein 251 |
|
| Perm | ||
| Karbon | 300 Skifer Kalkstein Sandstein (rød) |
|
| Devon | ||
| 400 Skifer (brun) Kalkstein, Skifer (lys) |
||
| Silur | ||
| Ordovicium | ||
| Kambrium | ||
| 500 Sandstein |
||
Kritt er den yngste perioden i jordens mellomalder. Den begynte for 145.5 ± 4 millioner år siden og sluttet ved overgangen mellom mesozoikum og kenozoikum for 65.5 ± 0.3 millioner år siden.[1] Krittiden ble definert av d’Omalius ’Halloy i Frankrike i 1823 og oppkalt etter bergarten kritt.
Innhold |
Inndeling [rediger]
Kritt deles i epokene tidlig kritt og sen kritt, som igjen deles i følgende aldre (årstall i millioner år før nåtid):
Tidlig kritt [rediger]
- Berrias (Ber) 144–137
- Valangin (Vig) 137–132
- Hauteriv (Hau) 132–127
- Barrem (Brm) 127–121
- Apt (Apt) 121–112
- Alb (Alb) 112–99
Sen kritt [rediger]
- Cenoman (Cen) 99–94
- Turon (Tur) 94–89
- Coniac (Con) 89–86
- Santon (San) 86–84
- Campan (Cmp) 84–71
- Maastricht (Maa) 71–65
Tektonikk [rediger]
Afrika og India hadde blitt løsrevet fra resten av Gondwanaland, dvs. fra de fremtidige kontinentene Antarktis, Australia og Sør-Amerika, som fortsatt hang sammen. Atlanterhavet økte i omfang, mens Tethys-havet skrumpet inn.
Bergarter [rediger]
På grunn av det høye havnivået i kritt er marine avleiringer som krittslam den dominerende bergarten.
Klima [rediger]
Kritt var kjennetegnet av veldig varmt klima. Det fantes ingen sammenhengende isdekkede områder, ikke en gang ved polene, der havtemperaturen antas å ha vært rundt 17°C.
Planteliv [rediger]
Dekkfrøede planter dominerte for første gang floraen, og har gjort det siden.
Dyreliv [rediger]
Ammonitter, belemnitter og dinosaurer dominerte på land, mens marine krypdyr som plesiosaurer dominerte i havet, men samtlige døde ut i slutten av kritt. Andre artsrike grupper var armføttinger, muslinger, pigghuder og egentlige beinfisker. Fugler og pattedyr fantes, men hadde lav diversitet.
Referanser og kilder [rediger]
- Peter J. Smith (red), Rolf Svendsby (norsk red), Encyclopedia of the Earth (Equinox Oxford 1985), Jordens utvikling (Illustrert Vitenskaps Bibliotek 1988). ISBN 82-90388-99-3.
- Steinar Skjeseth, Norge blir til – Norges geologiske historie, Schibsted, 2.opplag 2002. ISBN 82-516-1584-4.
Eksterne lenker [rediger]
 |
Commons: Kategori:Cretaceous – bilder, video eller lyd |
|
Commons: Kategori:Cretaceous plants – bilder, video eller lyd |
- Palaeos.com – «The Cretaceous Period».
