Kritiosgutten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kritiosgutten av antagelig Kritios eller hans skole.

Kritiosgutten (Ephebos) er en gresk statue som tilhører tidlig klassisk periode i antikkens greske skulptur og som er forgjengeren til de senere klassiske skulpturer av atleter. Kritiosgutten, eller den kritoriske gutt, er navngitt således ettersom den er tilskrevet Kritios som arbeidet sammen med Nesiotes (kjent for skulpturgruppen Harmodius og Aristogeiton) eller deres skole, fra rundt 480 f.Kr. Statuen er gjort i marmor og er betydelig mindre enn legemsstørrelse, 1,17 meter.

Den er utstilt i Akropolis' arkeologiske museum i Athen (katalognummer 698). Statuens torso ble funnet i 1865 fra utgravningene av fundamentene til Akropolis. Hodet ble funnet 23 år senere mellom museumet og Akropolisæ sørlige mur og var levninger av murstein og andre steinrester fra de siste stadier av ødeleggelser som skjedde i kjølvannet av perserkrigene. Dette faktum, og i sammenheng med analysen av statuens stil, var avgjørende for å datere statuen.[1]

Med Kritiosgutten har den greske kunstneren maktet å fullføre en fullstendig forståelse av hvordan de ulike delene av kroppen fungerer i et system. Statuen støtter kroppens vekt på venstre fot mens den høyre er bøyd slik at kneet hviler. Denne posituren, kjent som kontrapost, tvinger en kjede av anatomiske hendelser når bekkenet er trykket diagonalt oppover på venstre side, høyre seteball i hvile, ryggraden krever en «S»-kurve, og skuldrenes linje tipper mot venstre for å motvirke funksjonen til bekkenet. I de klassiske studiene tilhører dette til «Polykleitoskanon» og hans elever.[2]

Statuen satte reglene for senere skulptører som Praxiteles og Lysippos. Men den senere ponderasjon er mer fremhevet positur enn hva som vises med Kritiosgutten.

Kritiosgutten framviser et antall andre kritiske nyvinninger som atskiller den fra den arkaiske kouroi fra 600- og 500-tallet f.Kr. som brola dens veg. Den muskulære og skjelettstrukturen er avbildet med utvungen livaktig og naturtro nøyaktighet, med brystkassen naturlig utvidet som ved den trekker pusten, med en avslappet holdning og med hofter som er tydelig smalere. Som en endelig forgjenger til den klassiske perioden har det arkaiske smilet blitt erstattet med en nøyaktig gjengivelse leppene og det alvorlige og strenge uttrykket som karakteriserte overgangsperioden, eller den strenge stil fra den arkaiske til den klassiske periode. Statuen ble skapt på den samme tid som Akropolis’ blonde kouroshode og statuegruppen Harmodius og Aristogeiton. Et godt eksempel som sammenligning er en Ephebos i den sicilianske museet i Agrigento.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hurwitt, Jeffrey M.: «The Kritios Boy: Discovery, Reconstruction, and Date», i: American Journal of Archaeology 93 (1989), ss. 41-80. For ødeleggelsen av Akropolis generelt, se Steskal, Martin: «Der Zerstörungsbefund 480/79 der Athener Akropolis». Eine Fallstudie zum etablierten Chronologygerüst, Hamburg 2004.
  2. ^ Richter, Gisela M.A.: Handbuch der griechischen Kunst, Köln-Berlin 1966 (Phaidon), s. 95; John Boardman (redaktør), The Oxford History of Classical Art, Oxford 1993, ss. 87-89.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]