Kristinelundveien 22
| «Forbrydelsen» | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Beliggenhet | |||
| Adresse | Kristinelundveien 22 | ||
| Land | Norge | ||
| Strøk | Frogner | ||
| Sted | Oslo | ||
| Historiske fakta | |||
| Arkitekt | Einar Engelstad (arkitekt) | ||
| Ferdigstilt | 1916 | ||
| Kart | |||
 Kristinelundveien 22 59°55′22″N 10°41′45″Ø | |||
Kristinelundveien 22 er en monumental villa i nordisk nybarokk-stil på Frogner i Oslo. Bygningen ble tegnet av arkitekt Einar Engelstad, og har blitt omtalt som det fremste monument over jobbetiden.[1] Bygningen har siden 1973 huset Nordisk Skibsrederforening, som er en rettshjelpforening for nordiske og internasjonale rederier.
Byggherren[rediger | rediger kilde]
I 1916 stod skipsreder Gottfred Mauritz Brydes nye, grå villa ferdig. Det fikk kallenavnet «Forbrydelsen» på folkemunne, fordi byggherren Bryde hadde firedoblet sin formue med farlige seilaser under første verdenskrig, noe som hadde kostet livet til svært mange sjøfolk, samtidig som mange i Oslo slet i jobbetiden.[2]
Okkupasjonsmyndighetene[rediger | rediger kilde]
Bygget ble benyttet av de tyske okkupasjonsmyndighetene som tinghus under andre verdenskrig. Cirka 150 norske statsborgere ble dømt til døden av SS- og Polizeigericht Nord, som var navnet på domstolen som holdt til i bygget.[3]
SS- og Polizeigericht Nord[rediger | rediger kilde]
Den 25. april 1940 opprettet Himmlers jurister SS- und Polizeigericht IX. Dette skulle være en domstol, og i utgangspunktet skulle den kun dømme i interne SS- og politisaker. I september 1941 i forbindelse med melkestreiken ville Josef Terboven skaffe seg muligheten til å gjennomføre rettsprosesser mot de streikende, og søkte Heinrich Himmler om tillatelse til å benytte SS- und Polizeigericht IX. Himmler svarte:
Kjære partikamerat Terboven! Jeg er helt inneforstått med Deres forslag og stiller gjerne SS- og politiretten til disposisjon. Heil Hitler. Deres H. Himmler
Heinrich Himmlers svar til Josef Terboven i 1941[3]
De første som måtte lide for denne endringen var LO-advokat Viggo Hansteen og klubbformannen Rolf Wickstrøm. Terboven ønsket å statuere et eksempel, og selv om Hansteen og Wickstrøm ikke hadde noe med melkestreiken å gjøre, ble de dømt til døden av SS- og Polizeigericht Nord. I tillegg til dødsdommene som domstolen avsa, ble flere tusen dømt til fengsling og tukthus.[trenger referanse] Utenfor Kristinelundveien 22 sto ofte engstelige pårørende og venner og ventet på resultatet av domsavsigelsen.[trenger referanse]
Bildegalleri[rediger | rediger kilde]
-
Inngangen til «Forbrydelsen» -
Detalj fra fasaden mot Halvdan Svartes gate
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Geir Thomas Risåsen (1990). ««Forbrydelsen» – jobbetidens fremste monument». Byminner. Oslo Bymuseum (3).
- ^ Wiedswang, Kjetil (08.05.2021). «Mellom «Verstingvillaen» og «Forbrydelsen»». Dagens Næringsliv. s. 50.
- ^ a b Samuelsen, Ottar (2008). Det var her det skjedde: Oslo under andre verdenskrig. Oslo: Dinamo Forlag. s. 140-143. ISBN 9788280711748.