Kristian Aubert
| Kristian Aubert | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. feb. 1909[1] Sørkedalen | ||
| Død | 19. feb. 1942 (32 år) Grini fangeleir | ||
| Beskjeftigelse | Brannkonstabel, tekniker, racerfører | ||
| Søsken | Andreas Aubert | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund | ||
Kristian Aubert (født 1909, død 1942) fra Oslo var en norsk brannmann, idrettsutøver og motstandsmann under den andre verdenskrig.
Aubert var bl.a. utdannet tekniker, fenrik i feltartilleriet og formann i Vestre Akers Skiklub.
Under den andre verdenskrig deltok han aktivt i mostandsarbeidet mot nazistene. Det resulterte i at han ble oppdaget, arrestert og torturert ihjel av nazister i fengsel i Norge. Under den grusomme torturen røpet Aubert intet og han reddet dermed livet til flere han hadde samarbeidet med. Aubert var den første fangen tyskerne torturerte i hjel på Grini (se Njølstad, 2008).
Aubert deltok bl.a. i 1942 som forkledd sjåfør for bilen til fengselet i Åkebergveien, Oslo, da Arne Qvenild forkledd som gestapo, smuglet ut Didrik («Dixe») Cappelen for å redde Cappelen fra å bli henrettet for sitt motstandsarbeid i Telemark.
Kristian Aubert og ektefellen Martha Kristine født Græsholt (1914-1982) er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Ved Sørkedalen kirke er Aubert en av fire falne fra Sørkedalen som er navngitt på en minnebauta.
Kristian Auberts vei på Røa, Oslo, er oppkalt etter ham og der er det satt opp en minnestein med plakett over ham.
Også Aubertisen i Antarktis er oppkalt etter ham. Området ligger i Dronning Maud Land, er ca. 27 km langt og ligger mellom Milorgfjella og Sivorgfjella i Heimefrontfjella, syd på Maudheimvidda.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Folketellingen i Norge i 1910, verkets språk bokmål, Historisk befolkningsregister ID pf01036372000332, besøkt 17. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Aubertisen SCAR Composite Gazetteer of Antarctica (Norge). Katalognr. 622
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- «En eventyrlig krigshistorie – fra 20 år tilbake: Med dødsdom hengende over seg kom Skiensmann ut av fengselet», avisen Varden, Skien, lørdag 27. januar 1962
- Chr. A.R. Christensen: Dåd. Med livet som innsats i krigstidens Norge, Oslo 1965, side 62-77 [1]
- Wilhelm Münter Rolfsen: Usynlige veier. Fra Edderkoppens og flyktningeksportens historie (1. utgave Oslo 1946 og 2. utgave:) Oslo 1995, side 62-66 [2]
- Kai Arvid Køhler: «Oppløsningen av Den antinazisiske gruppa» i Historiekomiteen for krigstiden i Porsgrunn: Okkupasjonsårene i Porsgrunn 1940 til 1945, 4. kapittel, Porsgrunn 1988 [3] Arkivert 7. november 2017 hos Wayback Machine.
- Olav Njølstad: Jens Chr. Hauge – fullt og helt. Oslo (2008): Aschehoug.
- Didrik ("Dixe") Cappelen: «Et februarbrev til Jens Christian Hauge», Slekt og data, nr 1–2013, Oslo 2013, side 18-20 (om Cappelens flukt i 1942 og med bilder)
- Hans Cappelen:"En blid mann og tre dødsdommer Dixe Cappelen 1900-1970», Skien Historielag, Byminner 43, Skien 2021, særlig kapittel 5, side 19-24.