Kringla Heimsins (leksikon)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Artikkelen er om leksikonet Kringla Heimsins (1931–34). Se annet sted for Heimskringla, også kalt Kringla heimsins, av Snorre Sturlason
K som majuskel av Gerhard Munthe, viser «Kringla heimsins».

Kringla Heimsins. Norsk konversasjonsleksikon var et leksikon i seks bind, utgitt på Nasjonalforlaget med Wollert Keilhau som redaktør, hjulpet av Jon Lid og andre. Navnet kommer av verket Heimskringla som på gammelt hette «Kringla heimsins» som betyr «den runde jordskiva», altså verdens omkrets.

I den første utgaven forekom bindene

  1. A – Byråsjef (1118 sider, 1931)
  2. Bysantinisme – Fisketrapper (1156 sider, 1932)
  3. Fiskeøgler – Håøy (1186 sider, 1932)
  4. I – Måsøy (1224 sider, 1933)
  5. N – Skogopsyn (1182 sider, 1933)
  6. Skogpiplerke – Åverk (1344 sider, 1934)

I den andre utgaven fra 1948 var Peter Kleppa og Knut Tvedt i redaksjonen, og det ble to bind til:

  1. A – Bofors (1248 sider, 1948)
  2. Bogart – Dåpsattest (1328 sider, 1949)
  3. E – Fåvne (1292 sider, 1949)
  4. G – Håøy (1274 sider, 1950)
  5. I – Lunne (1376 sider, 1951)
  6. Lunner – Prøyssen (1296 sider, 1952)
  7. Preuthun – Syenitt (1360 sider, 1953)
  8. Syenittporfyr – Åverk (1210 sider, 1954)

Det ble også utgitt «Illustrert årsbind, Kringla Heimsins».

  1. 1955 (940 sider)
  2. 1956-57 (940 sider)
  3. 1957-58 (908 sider)

Mottakelse[rediger | rediger kilde]

I en anmeldelse av andre utgave (1948), mente Arne Østvedt at artiklene burde bli signerte i en eventuell tredje utgave, og han savner lagmannen Finn Nygaard, maleren Paul René Gauguin og dirigenten John Barbirolli.[1]

Samme person sa til årsverket i 1958 at «noe som også saknes sterkt, er en kalendarisk oversikt over de viktigste nasjonale og internasjonale begivenheter i tidsrommet».[2] Han ramser også opp en rekke feil, som at nevnte John Barbirolli skal være dirigent for The Royal Albert Hall Orchestra i London: «Noe slikt orkester eksisterer meg bekjent ikke».

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Arne Østvedt (1.12.1954). «Kringla Heimsins i ny og økt utgave». VG. 
  2. ^ Arne Østvedt (14.11.1958). «Solid oppslagsverk, men ikke prikkfritt». VG.