Kringkasting
Kringkasting (fra engelsk broadcasting) er utsendelse av lyd- og bildesignaler, spesielt radio og fjernsyn. En rekke teknologier brukes for å kringkaste slike signaler. Kringkasting utgjør en stor del av massemediene.
Kringkasting er norsk oversettelse av det engelske ordet «broadcasting». Aftenpostens Radio-Nyt utlyste i 1922 en konkurranse om et norsk navn for «broadcasting». Det kom inn flere hundre forslag. Forstavelsen kring- og rund- forekom flest ganger. Verbet var som regel -kaste eller -sprede. Aftenposten valgte selv «rundtelefonering». Dette begrepet slo ikke igjennom. «Broadcasting» ble derfor det mest vanlige i fortsatt et par år, sammen med «trådløs telefoni» og «den trådløse». I 1924 begynte telegrafdirektør Niels Stockfleth Schultz Nickelsen å bruke begrepet «kringkasting» internt i Telegrafverket.
Begrepet ble offisiell betegnelse fra 1925.
Verdens første offentlige kringkasting fant sted 13. januar 1910 da operaene Cavalleria rusticana og Pagliacci ble sendt fra Metropolitan Opera i New York.[1] Enrico Caruso opptrådte i rollen som Canio. Sendingen ble sendt via en sender på 500 watt.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Opera by Wireless». The Spokesman Review. Spokane, Washington. 17. april 1910. s. 17 – via Newspapers.com.
- ^ «Cavalleria Rusticana and I Pagliacci». Besøkt 27. august 2020.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Broadcasting – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- «Ordet kringkasting», Finn-Erik Vinjes omtale av ordet på Språkrådets nettsider
