Kriminalteknisk lydarbeid

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Kriminalteknisk lydarbeid er en fornorskning av det engelske begrepet forensic audio.

Det beskriver arbeidet som gjøres med lydopptak, enten for å tydeligjøre hva som skjer på ett opptak, for å kunne si noe om et opptak er originalt eller redigert, eller for å kunne si noe om opptakets opprinnelse.

For å behandle opptaket brukes en mengde hjelpemidler. Rene lydprosessorer, datamaskiner, magnetisk analyseredskap, kritisk lytting samt dedikerte redskaper er blant verktøyene som benyttes.

Mye kan gjøres med lydopptak hvor taletydelighet er redusert. Fjerning av statisk støy som vifter, hvit støy, motorstøy etc. er ofte relativt enkelt. Disse tilfellene tillater bruk av utstyr som er laget for filmindustrien for å fjerne uønsket støy på opptak. Av kjente fabrikanter finnes Cedar, Sonic Sollutions, Waves og Dolby. Den uønskede støy lagres som en maske, som så legges i negativ over opptakene for å eliminere innholdet av masken.

Fjerning av plutselig støy, som plutselige hendelser, gsm støy, dårlige elektroniske forbindelser etc. er mer komplisert. Flere metoder brukes, alt etter støyens beskaffenhet. Noen nye produkter har mulighet for å fjerne enkelte av disse plutselige hendelsene. Kompresjonsteknikker og editeringer brukes også for å minimere plutselige hendelser.

Egne designede Eq'er, ofte kamfiltre, brukes for å fjerne gsm støy og annen elektronisk støy.

Den viktigste operasjonen vil ofte være en utflating av dynamikken og samtidig en fokusering av lydbildet rundt taleområdet. Dette vil ofte være nok for å gjøre opptakene verdifulle.


I dag er mange utstyrt med mp3 spillere eller telefoner med opptaksmulighet. Det har blitt enkelt å ta opp lyd. Ofte reises spørmålet om lyden som er tatt opp i ettertid har blitt endret for å få frem en bestemt mening. Dette er av de mer komplekse oppgaver en som arbeider med kriminalteknisk lyd står ovenfor.

Følgende må ligge til grunn for å i det hele tatt kunne si noe om ett lydopptaks originalitet:

  • Originalt opptaksmedium.
  • Original opptaksmaskin med alt tilleggsutstyr brukt under opptaket.
  • Skrevet redegjørelse om skader, ombygninger eller service utført på opptaksmaskinen og alt tilbehør, før og etter opptaket ble gjort.
  • En detaljert beskrivelse av hvordan selve opptaket ble gjort, samt en beskrivelse av omgivelsene på opptakstidspunktet. En slik beskrivelse vil inneholde;
    • Strømforsyning til opptaker på opptakstidspunkt.
    • Beskrivelse av input enhet; Mikrofon / telefon / mygg / trådløse enheter / etc.
    • Beskrivelse av opptaksmiljø; telefonlinje / restaurant / ute / inne / etc.
    • Beskrivelse av hvor mange deltakere tilstede på opptakssted, nærhet til mikrofon, etc.
    • Beskrivelse av opptaksmedier, fabrikat, om medie er tidligere brukt eller ikke, etc.
    • Beskrivelse av betjening av opptaker; er den stoppet underveis, i så fall hvor mange ganger. Ble automatiske funksjoner brukt under opptak, i så fall hvilke. (autostart / limiter / etc.)

En analyse av et opptak vil prøve å vise om opptaket har blitt stoppet underveis, om sletting av innspilt materiale har blitt foretatt, om noen omrokering av ord har forekommet eller om nye ord og setninger har kommet i tillegg.

Metoder for å belyse dette vil være;

  • Kritisk lytting. Bruk av menneskelige analytiske egenskaper for å detektere uregelmessigheter eller ulogiske hendelser i opptaket. Dette kan være manglende ord som gjør mening utydelig. Unaturlige forandringer i tonefall. Ulogiske samtalevendinger. Plutselige ulogiske endringer i bakgrunnstøy. Arbeidet lettes ved bruk av profesjonelt utstyr for lydbearbeiding og lytting. Eventuelle funn av bakgrunnselementer eller andre lydmessige hendelser, vil bli videre undersøkt.
  • Fysisk kontroll av originalt opptaksmedium for å avsløre fysiske inngrep.
  • Magnetisk undersøkelse for å hvis mulig fastslå forbindelse mellom opptaksmedium og opptaksmaskin, samt magnetiske spor etter stopp / start / opptak / etc.
  • Spektrum analyse av innspilt materiale for å prøve å fastslå plutselige endringer i frekvensgang, som igjen kan vise til endringer i opptakssituasjon eller miljø.
  • Bølgeform analyse av innspilt materiale for å prøve å fastslå endringer i opptaksrytme, som igjen kan være forårsaket av stopp / start / opptaks- kommandoer, eller andre editeringer.

Hvis ikke originalt opptaksmedium foreligger kan originalitet vanskelig bevises. Ved kritisk lytting kan man dog i mange tilfeller finne spor av editeringer, men å analysere ett opptak ved kritisk lytting dit hen at en utelukker at editeringer har skjedd, kan ikke gjøres.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]