Kriminal Journalen

Kriminal Journalen (alternative skrivemåter Kriminaljournalen, Kriminal-journalen eller bare KJ) var et norsk mannfolkblad som ble utgitt fra 1952 til 1993. Det er blitt skrevet at målgruppen var menn med lav utdannelse og inntekt, men sannsynligvis hadde bladet lesere i alle samfunnslag.

KJ var inspirert av utenlandske (først og fremst amerikanske) kriminalblader eller detektivmagasiner som for eksempel «Startling Detective», «Daring Detective», «Inside Detective», Real Detective, «Master Detective», «True Detective». Denne genren hadde sin storhetstid fra 1924 til 1969. Disse magasinene spesialiserte seg på historier fra skyggesiden om drapspersoner, gjengkriminelle, alkoholikere, rusmiddelavhengige, prostituerte og avvikere. Fokuset på det kriminelle miljø var ofte en innfallsvinkel for å publisere mer seksuelt orientert materiale.

Fawcett Publications Inc. N.Y. utga blant annet «Dynamic Detective», «Startling Detective» og «Daring Detective», og hadde også copyright på KJ frem til 1964. Utgiver i samme periode var Sam Forlag og Reklame, Thunevei, Oslo. Fra og med 1965 og frem til 1972 var copyright ved Whitestone Publications Inc., N.Y. Fra 1963 sto Kriminal Journalen som utgiver og ca. fra samme tidspunkt overtok John Raymond Olsen (alternative skrivemåter J.Olsen, J.R.Olsen, Jon R. Olsen), som redaktør etter Rigmor Samsing. Ernst Poleszynski overtok i 1976 som utgiver, og som redaktør fra ca. 1980.

I 1977 utkom KJ hver 14. dag i tillegg til 6 spesialnumre pr. år. I 1980 ble KJ trykket i 80 000 eksemplarer.

Rigmor Samsing-perioden (1952–1963)

Undertittel på forsiden var «Dramaer fra det virkelige liv». Nesten utelukkende utenlandske innkjøpte artikler frem til 1957. Da dukker Krimson opp og skrev om Oslos dunkle sider. Spalten «Retten er satt» dukket opp i 1959. Utenlandske bidragsytere var blant annet Mario A. Costa og Alan Hynd. Spalten «Platebaren» av Curly omtalte musikk fra 1959. I 1960 ble nest siste side viet til tegneserien Johnny Hazard.

John Raymond Olsen-perioden (1963–1977)

Gefion begynte å skrive i ca. 1963. «Lykkepiken» tok over for «Favorittskjønnheten» i 1964, først på baksiden og siden lenger inn i bladet. Jon Brand skrev om norske kjeltringer fra ca. 1965. I 1966 får KJ glossy omslag. I 1970 ble Johnny Hazard-tegneserien erstattet med «Lykkepiken», som ble flyttet til nest siste side. I 1972 ble «Lykkepiken» til en helside i svart/hvitt, i 1975 kom den i farger.

I 1976 overtok Ernst Poleszynski som utgiver, og bladet endret format. Einar Efjestad begynte omtrent samtidig som journalist. Efjestad hadde faste innslag med intervjuserien «KJ Spør – NN Svarer», om norske kjendiser, for eksempel intervju med Alf Nordhus med tittelen «Norges Perry Mason uttaler seg fritt om Sex og Crime» (KJ 18-1976). Efjestad skrev også reportasjer som «KJ's Medarbeider havner i fyllearresten» (KJ 18-1976), «Danskebåten» (KJ 14-1977) og «KJ tester Himkok!» (KJ 22-1976).

Harald Heide Steen Jr. ble engasjert som «supperedaktør» i KJ 5-1977, og dukket deretter regelmessig opp som skribent som for eksempel i «Sexhoroskop» i KJ 7-1977.

Reportasjene «Med KJ Jorden Rundt» av de danske eventyrerne Freddy Wulff og Lars Bjørn var også meget populære.

Ernst Poleszynski-perioden (1980–1993)

I 1980 besto redaksjonen av Arvid Andreassen, Tove Løken, Dag Lønsjø, John R. Olsen og Birgitte Teppen. Først satset man på et stadig mer glossy magasin og mer nakenbilder, men i 1984 var det ikke nakenbilder igjen bladet. Da var også hele redaksjonen skiftet ut (med unntak av redaktør Poleszynski). I 1984 trykte man en artikkelserie av Jens Bjørneboe (1920 – 1976) om kriminalteknikk og etterforskningsmetoder.