Kreosot

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Kreosot er en fellesbetegnelse for produktene trekreosot og kulltjærekreosot. Trekreosot fremstilles av høytemperaturbehandling av bøk og andre tresorter, eller fra kvae fra kreosotbusken (Larrea tridentata).

Benevnelsen kreosot henviser vanligvis til kulltjærekreosot. Dette er et EPA-registrert trekonserveringsmiddel. Det destilleres fra rå koksovnstjære, og består hovedsakelig av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), men inneholder også benzen, fenoler og kresoler. Det er kreftfremkallende og fototoksisk, som betyr at det ved hudkontakt kan føre til at huden mister evnen til å motstå sollys.[1]

Trekreosot[rediger | rediger kilde]

Trekreosot er tilnærmet fargeløs eller svakt gul, oljete væske. Den lukter som røyk og smaker brent. Den har blitt brukt som desinfeksjonsmiddel, avføringsmiddel og hostemedisin, men de fleste har blitt erstattet med nyere medisiner. Den japanske medisinen Seirogan[2] inneholder ca. 130mg kreosot per dose for en voksen, som hovedingrediens.

Kulltjærekreosot[rediger | rediger kilde]

(Carbolineum) Ved bruk av benevnelsen kreosot, menes som regel kulltjærekreosot. Den har vært mye brukt til impregnering av tre, spesielt sviller, men også til telefonstolper og deler av brukonstruksjoner i tre. Det er en tykk oljete væske, gulaktig svart i fargen. Kulltjære-produkter brukes også i medisiner til behandling av psoriasis, frastøtende middel for dyr og fugler, insektmiddel og soppmiddel. Noen anti-flass-shampooer i handelen inneholder også kulltjære-løsninger.

På grunn av sin kreftfremkallende karakter, har EU forbudt salg av kreosotimpregnert tre[3] og krever samtidig at salget av kreosot blir forbeholdt til profesjonelle brukere[4]

Pipekreosot og pipebranner[rediger | rediger kilde]

Pipekreosot som dannes i piper etter brenning av tre i peisen, er forskjellig fra tre- og kulltjære-kreosot. Den er egentlig kondensert skorsteinsgass, bestående av damp og fordampede karbonmaterialer fra treet som ikke har brent skikkelig. Skorsteinsgass tenner ikke før en relativt høy temperatur er oppnådd. De fleste peiser bruker naturlige luftstrømmer og har derfor ikke en høy nok forbrenningstemperatur til å antenne fordampningene. Som en konsekvens av dette stiger skorsteinsgassen opp i pipa hvor den kondenserer og legger seg som et lag oppover skorsteinen og danner (pipe)kreosot. Jo varmere bålet i peisen er jo bedre forhindres denne avleiringen og man forhindrer i så måte det som kan lede til en pipebrann. Regelmessig feiing gjør selvsagt samme nytten.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemenser, Robert «Fouroescence Induction as a Biomarker of Creosote Phototoxicity to the Aquatic Macrophyte Lemna Gibba», Environmental Toxicology and Risk Assesment, 1996, s. 163. Besøkt 21.05.2013
  2. ^ Seirogan motvirker diaré
  3. ^ Direktiv 2001/90/EC
  4. ^ Direktiv 76/769/EEC

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]