Krematistikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Platon (venstre) og Aristoteles (høyre)

Krematistikk (gresk: χρηματιστική) er ifølge Thales kunsten å bli rik.

Aristoteles etablerte det grunnleggende skillet mellom økonomi og krematistikk, og i likhet med Platon kritiserte han berikelseskunsten:

Aristoteles skiller i Politikken mellom husholdsøkonomi (oikonomia) og krematistikk, som har opphopning av rikdom til formål. Den første formen for økonomi finner han god og nyttig, mens den andre er dårlig. Særlig det å tjene penger på penger ved hjelp av renter, ser Aristoteles som den mest naturstridige av alle måter å skaffe seg rikdom på. Spørsmålet om renter har siden Aristoteles vært et av de viktigste angrepspunkter for kritikere av penger, først fra et moralsk, siden fra et religiøst, og i dag hovedsakelig fra et økonomisk og miljømessig synspunkt.[1]

Ifølge Aristoteles dehumaniserer berikelseskunsten den som utøver den. Han understreker at den som lever av renter og handel (i betydningen videresalg) ikke produserer noe. Ifølge Aristoteles bør varer selges av produsenten til forbrukeren til en riktig pris som tilsvarer varens verdi, og penger bør bare brukes som et medium for bytte og verdsetting.

I Europa holdt kirken fast på denne økonomiske doktrinen gjennom middelalderen. Martin Luther gikk hardt ut mot rentene, men Max Webers studier av kapitalismen og den protestantiske etikken viste likevel at nøysomhet og sparing var sentrale verdier blant det protestantiske borgerskapet på reformasjonstiden.

Karl Marx tok opp konseptet i Kapitalen.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Margunn Bjørnholt, Pengene mot strømmen, 1995, ISBN 82-570-0438-3
  2. ^ Steve Shipside, Karl Marx's Das Kapital: A Modern-day Interpretation of a True Classic, 2009, ISBN 9781906821043