Kreklingslekta

Kreklingslekta
Vitenskapelig(e) navn:	Empetrum L., 1753
Norsk(e) navn:	kreklingslekta
Hører til:	lyngfamilien, Ericales, Asteridae
Antall arter:	2
Habitat:	terrestrisk; tundra og granskog
Utbredelse:	hovedsakelig på den nordlige halvkule i tempererte til subarktiske soner, men også i Andes og Tristan da Cunha i Sør-Atlanteren
Arter:	"Rockberry" (E. eamesii) Krekling (E. nigrum) (nordlige halvkule) Fjellkrekling (E. hermaphroditum eller E. nigrum ssp. hermafroditum) Sørlig krekling (E. rubrum) (sørlige halvkule)

Kreklingslekta (Empetrum) er en liten slekt med eviggrønne planter i lyngfamilien. De trives typisk i myrområder, hedemark, høyfjell og i furuskog. Fruktene (som i dagligtalen kalles bær) er spiselige, men regnes gjerne ikke som spesielt attråverdige grunnet de bitre steinene i bærets kjerne. Bærets saft i seg selv er derimot søtlig.

Krekling (Empetrum nigrum) er vanlig i Norge.

Sørlig krekling (Empetrum rubrum) vokser i Chile, Andesfjellene og Tristan da Cunha.

I Norge er det to taksoner krekling (Empetrum nigrum) og fjellkrekling. Den første er mest utbredt. Den vokser også på den danske øyen Fanø samt over hele Island. I Nord-Norge er bærene til krekling kjent som krøkebær eller krykkjebær.

I nord har inuiter og samer brukt krekling som et viktig tilskudd av C-vitamin til kosten i århundrer. Dena'ina-folket i Alaska høster og lagrer dem som vinterforråd. Amerikanske indianere har tilsvarende blandet dem med blåbær.

Arten Empetrum rubrum er utbredt i tempererte strøk på den sørlige halvkule.

Eksterne lenker

Commons: Kategori:Empetrum – bilder, video eller lyd

Wikispecies: Empetrum – detaljert artsinformasjon