Kreatinin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kreatinin

Kreatinin er et nedbrytningsprodukt fra kreatinfosfat i muskel, og produseres vanligvis med en konstant hastighet i kroppen.

Kreatinin og nyrefunksjon[rediger | rediger kilde]

Kreatinin elimineres ved filtrasjon gjennom nyrene, svært lite utskilles aktivt eller reabsorberes. Kreatininkonsentrasjonen gjenspeiler derfor relativt godt nyrens glomerulære filtrasjonsevne. Ved nyresykdommer som påvirker filtrasjonen vil kreatininkonsentrasjonen stige, og måling av kreatinin er nyttig for å observere nyrefunksjonen ved alvorlig nyresykdom, for eksempel nyresvikt. For å oppdage tidlig nyresykdom er kreatinin-clearance et bedre mål, som beregnes ut fra Cockcroft-Gault-ligningen):

\mbox{Kreatininclearance} = \frac { \mbox{(140 - Alder)} \times \mbox{Masse (i kg)}} {\mbox{815} \times \mbox{Plasma Kreatinin (i mmol/L)}} \times \mbox{0.85 hvis kvinne}

Referanseområdet for kreatinin er vanligvis ca. 45-90 μmol/l og for menn 60-110 μmol/l. Muskelmasse påvirker kreatininverdien. 150 μmol/l kan være normalt hos en mannlig kroppsbygger, mens en kreatininkonsentrasjon på 60 μmol/l hos en mager gammel kvinne kan bety alvorlig nyresykdom.

Økende kreatininverdi tyder på forverring av nyrefunksjonen, mens reduksjon i kreatinin som regel betyr bedret nyrefunksjon.