Kravbehandling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Crystal Clear app messenger.pngUoversatt: Denne artikkelen er ikke fullstendig oversatt til norsk.

Kravbehandling er den disiplinen innenfor programvareutvikling som tar for seg systematisk framtagelse, analyse, spesifikasjon og validering av krav til programvaren. Disse aktivitetene legger grunnen for alt senere arbeid med programvaren, og det derfor er kritisk at de blir gjennomført på en god måte.

Et krav i programvaresammenheng er i følge IEEE en egenskap programvaren må ha for å løse et problem i den virkelige verden. Kravet kan være myntet på å automatisere en arbeidsprosess for brukeren, støtte under en forretningsprosess for en organisasjon, rette opp feil i eksisterende programvare, styre en innretning eller andre ting.

Et skille kan trekkes gjennom produktkrav og prosesskrav. Et produktkrav kan være av typen «alle kursdeltagere skal ha et unikt deltagernummer», mens et prosesskrav kan være av typen «programvaren skal skrives i C++».

IEEE bryter kravdisiplinen ned i følgende underliggende aktiviteter:

  • Framtagning
  • Analyse
  • Spesifikasjon
  • Validering

Typiske deltagere i prosessen kan være brukere, kunder, markedsanalytikere, drift & forvaltning, lovgivende myndigheter og programmerere.

Rational Unified Process har to hovedkategorier for krav: Funksjonelle krav (gjerne i form av [bruksmønster) og ikke-funksjonelle krav. Kravene organiseres i 6 kategorier (FURPS+[1]):

  1. Functionality: (funksjonalitet) Feature set, Capabilities, Generality, sikkerhet
  2. Usability: (brukeropplevelse) Human factors, estetikk, konsistens, dokumentasjon
  3. Reliability: (pålitelighet) hyppighet og alvorlighet av svikt, Recoverability, forutsigbarhet, nøyaktighet, Mean time to failure
  4. Performance: (ytelse) Speed, effektivitet, ressursforbruk, gjennomstrømning, svartid
  5. Supportability: (drift- og vedlikeholdbarhet) testbarhet, utvidbarhet, Adaptability, vedlikeholdbarhet, kompatibilitet, konfigurerbarhet, Serviceability, installerbarhet, Localizability, portabilitet
  6. Design Constraints: (føringer) lover og forskrifter, føringer i design, implementering og grensesnitt, fysiske føringer

(markert tekst trenger oversettelse)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ FRUPS+ Robert B. Grady, Practical Software Metrics for Project Management and Process Improvement, Prentice Hall, 1992

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]