Kragerø

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kragerø

Våpen

Kart over Kragerø

LandNorges flagg Norge
FylkeTelemark
Statuskommune
Innbyggernavnkragerøværing
Grunnlagt1838
Adm. senterKragerø
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann
305,47 km²[2]
288,64 km²[1]
16,83 km²[1]
Befolkning10 413[3] (2023)
Bef.tetthet36,08 innb./km²
Antall husholdninger5 032
Kommunenr.4014
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerCharlotte Therkelsen (Rødt) (2023)
VaraordførerJonas Nilsen (-) (2023)
Kart
Kragerø
58°53′13″N 9°20′49″Ø
Kragerø på Commons
Kragerø
Foto: Jan-Kristian Schriwer
Kragerø år 1800, fra Boydell’s picturesque scenery of Norway. Midt i bildet sees tidligere Christi kirke fra 1652.

Kragerø er en kommune i Telemark fylke. Den grenser i sørvest til Risør, i vest til Gjerstad, i nordvest til Drangedal og i nordøst til Bamble. Kragerø by har per 1. januar 2023 i alt 5 405[4] innbyggere, mens kommunen har nesten 11 000.

Kragerø er omtalt som «perlen blant kystbyene» av Edvard Munch. «Denne byen burde males!» sa Christian Krohg da han var på besøk i Kragerø.

Kragerø har 495 øyer, holmer og skjær og 4 000 fritidsboliger. Det er også 190 ferskvann innenfor kommunens grenser. Kragerø vokste frem som ladested for trelasteksport under Skien, og fikk kjøpstadsprivilegier ved kgl.res. av 16. januar 1666, publisert til borgerne den 12. juli s.å.[5] Byen var i seilskutetiden en av Norges største sjøfartsbyer. Den eldste bebyggelsen lå på begge sider av Bysundet mellom fastlandet og en øy som nå bare heter Øya, men tidligere må ha blitt kalt Kragerø og har gitt navn til byen. Dette navnet er mest sannsynlig en dansk skrivemåte for Kråkerøy, etter fuglearten kråke.

I 1960 ble Kragerø slått sammen med Skåtøy i øst og Sannidal i vest. De andre tettstedene i kommunen er Kil og Helle.

Natur og geografi[rediger | rediger kilde]

Denne delen av Telemark tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte.[6] Et underlag av 1600–1450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendgneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1250–1000 mill år gammelt, og stedvis 1550–1480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Det er også noe ganger av gabbro og dioritt, sjeldnere eklogitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning.[7]

Opp igjennom årene har det vært omfattende gruvedrift i og rundt områdene i Kragerø. Den mest kjente er Rutilgruva på Storkollen, hvor det ble utvunnet rutil.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Kragerø.

Kommunestyrevalget 2023[rediger | rediger kilde]

Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Fremskrittspartiet 22,2 +11,5 1 182 +596 8 +4 2
Arbeiderpartiet 17,7 −6,8 943 −405 6 −2 2
Rødt 16,1 +3,6 855 +169 6 +2 1
Høyre 14,0 −0,9 743 −75 5*
Miljøpartiet De Grønne 8,0 +0,6 424 +18 3 1
Senterpartiet 7,7 −12,1 409 −678 3 −4 1
Kristelig Folkeparti 4,1 −0,9 217 −58 1 −1 1
Sosialistisk Venstreparti 3,4 +0,7 179 +31 1
Venstre 2,9 +0,3 155 +13 1
Industri- og Næringspartiet 2,4 +2,4 126 +126 1 +1
Norgesdemokratene 1,6 +1,6 84 +84
Andre 1*
Valgdeltakelse/Total 63,1 % 5 380 35 11
Ordfører: Charlotte Therkelsen (R) Varaordfører: Jonas Nilsen (Uavhengig*)
Merknader: *Ved konstituering stilte to av de innvalgte for Høyre som uavhengige representanter. Kilde: [8] og [9]

Turisme og næringsliv[rediger | rediger kilde]

Kragerø er Telemarks sørligste kommune, og om sommeren mangedobler innbyggertallet seg på grunn av turisttilstrømningen. Blant de viktigste turistmålene er Jomfruland og Kragerø by, mens Bærøy like nordøst for sentrum har hatt betydelig utbygging og er et mye brukt sted for leirskoler og sommerleirer for organisasjoner.

Av lokalt næringsliv kan nevnes Kragerø Sparebank, og avisen Kragerø Blad Vestmar. Videre er det produksjonsanlegg for Weifa, Den Norske Høyttalerfabrikk, Kjættingfabriken A/S og Vafos Pulp

Kulturliv[rediger | rediger kilde]

Kragerø inngår som en del av Gea Norvegica Geopark.

Det finnes en kino i byens sentrum; Kragerø Biograf åpnet dørene for første gang i 1904. Kinosalen brukes både til filmvisninger og til andre kulturarrangementer.

Maleren og tegneren Theodor Kittelsen ble født i Kragerø i 1857 og vokste opp der. I Kittelsenhuset er det en fast utstilling om hans liv og kunstneriske virke, eksemplifisert med skiftende utstillinger av originale Kittelsen-arbeider. Kittelsenhuset er en del av Berg-Kragerø museum, et kulturhistorisk museum med vekt på lokal byhistorie, kystkultur og landstedsliv med utgangspunkt i lystgården Berg fra tidlig 1800-tall. Som et ledd i den såkalte Museumsreformen er Berg-Kragerø Museum fra 2007 innlemmet i Telemark Museum.

Religion[rediger | rediger kilde]

Kragerø kirke er en sognekirke som tilhører Den norske kirke. I Kragerø er det også andre menigheter; byen har en metodistkirke, pinsemenigheten «Elim», en frikirkemenighet og en baptistmenighet. Dessuten har både Frelsesarmeen og Normisjon lokale grupper i Kragerø. Det katolske St. Antonius-kapellet ble innviet i 2009.

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Kommunens tusenårssted er Strandpromenaden langs Blindtarmen. Traseen ligger langs havnebassenget.

  • Øya i Kragerø sett fra byen Foto: Ståle Kristoffersen
    Øya i Kragerø sett fra byen
    Foto: Ståle Kristoffersen
  • Nye og gamle Kragerø Sparebank
    Nye og gamle Kragerø Sparebank
  • Metodistkirken (v) og Kragerø kirke (h)
    Metodistkirken (v) og Kragerø kirke (h)
  • Tollboden fra 1785 var i bruk som tollkontor i 170 år - fra 1822 til 1992
    Tollboden fra 1785 var i bruk som tollkontor i 170 år - fra 1822 til 1992

Historie[rediger | rediger kilde]

Kragerø fikk sine kjøpstadsprivilegier ved kgl.res. av 16. januar 1666 av kong Frederik III. Han var selv aldri i Kragerø, men følgende kongebesøk er kjent i det neste århundredet: Christian V i 1685, Frederik V i 1704 og Christian VI i 1733.[10]

Bybrannen i 1886[rediger | rediger kilde]

Mandag 14. juni 1886 brøt det ut brann i hotell Germania i Kragerø sentrum. I løpet av seks timer brant 180 bygninger ned til grunnen. Også rådhuset, der det også var fengsel, ble totalødelagt i brannen.[11]

Kjente kragerøværinger[rediger | rediger kilde]

Se også: Kategorier - Personer fra Kragerø kommune.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  2. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  3. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023. 
  4. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  5. ^ Steffens, Haagen Krog (1977). Kragerø by's historie 1666–1916. no#: [Kragerø kommune]. s. 16-17. 
  6. ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til - Norges geologi, Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.
  7. ^ Berggrunnskart over Norge, NGU 2006. (kart Arkivert 18. januar 2015 hos Wayback Machine.)
  8. ^ valgresultat.no
  9. ^ «Møte i kommunestyre 19.10.2023». Kragerø kommune. 
  10. ^ Marcus Bærnholt og historien om Kragerø. Kragerø og Skåtøy historielag. 2016. s. 42-3. ISBN 9788299872195. 
  11. ^ «I Kragerø udbrød imandags Ildebrand». Lister. Farsund. 19. juni 1886. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kragerø&oldid=24387052»