Krøniken om kongene av Mann og Øyene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Faksmile av første side av Krøniken om kongene av Mann og Øyene.[1]

Krøniken om kongene av Mann og Øyene[2] (latin Chronica Regum Manniæ et Insularum[3]), på engelsk også tidvis omtalt som Manx Chronicle, er et latinsk manuskript fra middelalderen som beskriver Mans tidligste historie, også relatert til kirkelige emner og forholdet til Norge og England. Manuskriptet er den tidligste og viktigste historiske dokumentasjon fra Man.

Om innholdet[rediger | rediger kilde]

Krøniken nevner ikke hendelsene på Man før datoen av slaget ved Stamford bro i 1066 da vi brått blir introdusert til Godred Crovan, en flyktning fra nordmennenes minneverdige nederlag ved det nevnte slag. Denne blir godt mottatt av en annen Godred Sigtryggsson, da konge av Man, og i løpet av noen få år blir han selv konge av Man. Skjebnen til kongedømmet under slekten til Godred Cronan danner hovedemnet til den påfølgende fortellingen.

Annalene til øyas historie avsluttes i 1316 da den mannlige slektslinja til Godred har forsvunnet og retten eller makten til å holde på overherredømmet over Man var blitt et spørsmål om strid mellom England og Skottland, som sistnevnte i tillegg landets egen fordringer, hadde i 1266 skaffet seg rettighetene fra Norge som i de foregående 400 år hadde hatt overherredømme over de vestlige øyene av hva som i dag er Skottland, på den tid kalt Sørøyene (Suderøyene eller Sodor) i motsetning til de nordlige øyene, Shetland og Orknøyene. Den geistlige historie, gitt kun delvis i annalene, delvis i en egen kort redegjørelse av de etterfølende biskopene, er fortsatt gjennom ytterligere et halvt århundre, og konkluderer med innsettelsen av biskop John Duncan den 25. januar 1376, den siste fra Man som ble biskop.[4][5]

Riss av innholdet[rediger | rediger kilde]

Verkets beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Hoveddelen av manuskriptet er antatt å ha blitt skrevet og satt sammen i 1261 eller året etter på klosteret Rushen Abbey på Man, kort tid etter at cistercienserordenens dedikasjon i 1257 som også er den siste hendelse som blir fortalt av den første skriveren. Manuskriptet er illustrert med blekk på pergamentpapir på sider som grovt sett måler 15 cm ganger 20 cm.

Krøniken (eller i flertall krønikene) ser tilbake, år for år, fra 1016, på de mest betydningsfulle hendelsene i Mans historie. Den er skrevet på latin og nedtegner øyas rolle som senteret for det norrøne kongedømmet Mann og Øyene, og den innflytelse dens konger og religiøse ledere hadde, foruten den rolle som klosteret selv hadde. Sistnevnte ble grunnlagt på invitasjon av Olaf I Godredsson, konge av Man og Øyene, i 1134 da han inviterte abbed Ivo av Furness til Man for å søke hans råd i opprettelsen av bispedømme på Man, etableringen av den norske bispedømmet Sodor og Man, underlagt Nidaros erkebispedømme i Norge. Under abbedens besøk ble han tilbud landområder for å kunne etablere et kloster.[6] Den første skriveren inkluderte også en liste av paver som ender med pave Urban IV (12611264). Det er sannsynlig at krøniken ble skrevet for det nye klosteret ved dens grunnleggelse.

Omtalene av de tidligste årene er merkbart kortere enn de som kommer mot slutten av den opprinnelige seksjonen av manuskriptet, uten tvil grunnet at senere hendelser har skjedd innenfor minnet av levende hendelser ved den tid da de ble nedskrevet, og således er flere detaljer tilgjengelige. Mange av datoene av de første annalene er plassert feilaktig rundt femten år tidligere enn den egentlige hendelse, og ingen av disse annalene fra før 1047 er direkte relatert til Man. Grunnen er at skriveren har støttet seg til og skrevet av fra Chronica de Mailros, en skotsk krønike, Melrose-krønikene.[7] Enkelte årstall ble bevisst gjort blanke for at senere skrivere skulle fylle dem inn, noe som også skjedde.

Flere utvidelser har blitt lagt til av senere munker, og fører således krøniken fram til 1316. Etter at klosteret ble oppløst i 1540 er det antatt at manuskriptet har passert et antall private hender før det til slutt havnet hos Robert Cotton (15711631). Dennes samling av middelalderverker ble en av de grunnleggende samlingene som utgjorde British Museum. Manuskriptet blir i dag tatt vare på av British Library i London.

Verkets historie[rediger | rediger kilde]

Portrett av Robert Bruce Cotton, bestilt i 1626.

Så langt som det er kjent eksisterer krøniken i kun ett eksemplar, British Library Cotton Julius Avii[8] Det er bundet inn i et bind sammen med en undersøkelse av klosterland på Man, kjent som Limites or Abbeyland Bounds (Klosterlandets grenser), men har ingen reell tittel, foruten 11 andre mindre teologiske verker på latin. Grunnen til navnet er at Robert Cotton katalogiserte mange av sine manuskripter i sitt bibliotek i henhold til romerske keisere. Det er kjent at Cotton hadde den uvane å binde sammen manuskripter som ikke hadde noe med hverandre å gjøre, unntatt at de hadde samme fysiske størrelse.

Verket var en gang øyensynlig eid av en Roger Dodsworth, i henhold til et sitat i verket.[9] Hans far var ansatt ved Katedralen i York og ga sønnen myndighet til å studere dens arkiver, og hans studier i fortidsminner førte ham til London og biblioteket til Robert Cotton (grunnlagt ca. 1595). Hvordan han fikk tak i krøniken er åpent for spekulasjon. Det er to hypoteser:

  • Han kan ha fått det via sin hustrus familie ettersom hennes bestefar var sir George Stanley, guvernør av Man (15361545) under Edvard Stanley, 3. jarl av Derby, dennes fetter. Rushen Abbey ble oppløst i 1540 og Stanley kan ha tatt det derfra.
  • John Meyrick, biskop av Sodor og Man (1577–1599) «ga Camden Historien til Man (som) ble utgitt i hans Britannia», en håndskrevet notat som ble lagt til Manx Museums kopi som William Harrison la til for hans informasjon til verket An Account of the Diocese of Sodor and Man, 1829.[10] Det var kontakt mellom John Meyrick og William Camden (15511623) som er bekreftet av Camden selv i førsteutgaven av Britannia (1586).[11]

Det er uklart i hvilke forhold Camden fikk tak i manuskriptet, som selv også besøkte Cottons bibliotek hyppig, men det endte opp hos Dodsworth. I henhold til Thomas Smiths Catalogues (1696) ble krøniken gitt til Cotton i 1620. I 1731 ble biblioteket delvis ødelagt av brann, noe som også antagelig er grunnen til merker og delvis krymping av noen av folioarkene. Krøniken forble hos Cotton fram til 1753 da samlingen ble kjøpt av British Museum. I 1972 ble British Library etablert som en egen institusjon under British Museum og sistnevntes Departement for manuskripter ble overført dit, blant dem også krøniken og har blitt der til denne dag.

På Man har det vært ført kampanjer for å få manuskriptet ført tilbake til øya, omtrent slik Island krevde (og klarte) å få islandske sagaer tilbake fra Danmark. De britiske myndigheter sier at de har ingen planer om gi manuskriptet tilbake til Man.[12][13][14]Dog ble det utlånt til myndighetene på Man gjennom en avtale med British Library og ble utstilt på Manx Museum i hovedstaden Douglas hvor det har en hovedplass i dens nye gallerier for Vikingtiden og middelalderen.[15]

Andrew Foxon, leder av profesjonelle tjenester ved Manx National Heritage uttalte at «Dette er virkelig øyas aller viktigste middelalderdokument og vi er meget tilfreds med å være i stand til vise det fram for øya igjen. Det er ti år siden sist det ble utstilt her.»[16]

Krønikens pålitelighet[rediger | rediger kilde]

Krøniken er uklar mange steder, noe som framgår av Peter Andreas Munchs forord og ikke minst omfattende noteapparat til 1860-utgaven[17], og den er også unøyaktig enkelte steder, hovedsakelig feil i kronologi i de første årstallene. Feilene strekker seg mellom 17 til 19 år, og kan kanskje grunnes i feil i avskrift og mangel på kilder for de første årene. De senere årene viser at skriveren har tilgang på mer pålitelig informasjon, særlig for hendelser som har skjedd innenfor hans egne leveår, blant de som han var øyenvitne til, som stridene mellom Ragnvald og bror Olav for kontroll over Man og dens kongedømme i tiden rundt 1200–1228. I ett tilfelle blir det faktisk oppgitt at nedtegnelsen er tatt direkte fra de involverte personene.[18]

Det er diskutabelt i hvilken grad den latinske teksten skal gjengis for personnavn og stedsnavn da norsk og engelsk skiller seg merkbart. Særlig har engelsk tradisjon vært notorisk skjødesløs i rettskrivningen av norske navn, dette gjelder også de norrøne kongene av Man, ikke bare feilaktig, sett med norske øyne, men også konsekvent inkonsekvent. I tillegg kommer problemet med skriverens forsøk med å lage latinske utgaver av stedegne stedsnavn og personnavn som har gjort det tidvis vanskelig å avgjøre den korresponderende moderne benevnelse. Et generelt eksempel er i gjengivelsen da Godred Crovan (Godredus crouan) kom til havnen i Ramsey (Ramsa) og deretter deltar i slaget oppe i Sky Hill (scacafel). Sistnevnte henviser da til en forsøksvis latinsk gjengivelse av det daværende norrøne navnet på dagens Sky Hill, hvilket kan leses av siste endelse i navnet, fel (fjell).

Moderne utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • 1586: I William Camdens Britannia, London (kun seksjon A), ytterligere utgivelser i 1587, 1590, 1594, 1600, og 1607. Engelsk oversettelse av Britannia utgitt av Edmund Gibson, biskop av London, i 1695, og på nytt i 1753 og 1772.
  • 1598: I R. Hakluyts Principal navigations of the English Nation, bind 1, London.
  • 1774: «Chronicon Regum Manniae 1066-1266» i J. Langebek (red.): Scriptores rerum Danicarum medii aevi... bind 3, Hafniae (København)
  • 1784: John Gillies’ Chronicon Manniae, or a Chronicle of the Kings of Man... Perth
  • 1786: James Johnstones Antiquitates Celto-Normannicae, containing the Chroncle of Man and Isles, Køpenhavn. Første komplette utgave med engelsk oversettelse og noter.
  • 1827: James Thomsons Chronicon Manniae, The Cronicle of Man, Monrose.
  • 1858: Joseph Stevensons «The Chronicle of the Isle of Man» i The Church Historians of England, bind 5, London
  • 1860: J. R. Olivers Cronicon Manniae et Insularum i Momnumenta de Insula Manniae, Douglas. Med engelsk oversettelse.
  • 1860: Peter Andreas Munchs Chronica Regum Manniae et Insularum. The Chronicle of Man and the Sudreys, Christiania (Oslo). Med engelsk oversettelse og Munchs omfattende essayer og noteapparat.
  • 1874: Revidert utgave av Peter Andreas Munchs utgave ved prost Goss, Douglas
  • 1874: The Chronicle of Man and the Isles, faksimile av Codeks Julius A. vii i British Museum, Douglas
  • 1973: George Broderick og Brian Stowells Chronicle of the Kings of Mann and the Isles, Recortys Reeaghyn Vannin as ny hEllanyn, Edinburgh. På mansk og originale latinske tekst.
  • 1979: George Brodericks Cronica Regum Mannie & Insularum. Chronicle of the Kings of Mann and the Isles. Engelsk utgave med forord. Opptrykk i 1995 og 2004.[19]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Oliver, John Robert, red. (1860): «Facsimile of the first page of the Chronicles», Monumenta De Insula Manniae, I, Douglas: The Manx Society
  2. ^ Det er tradisjonelt å referere til Man som «Mann» i tradisjonelle sammenhenger, skjønt det er sjelden en konsekvent bruk.
  3. ^ Navnet er egentlig tatt fra dens innledende linjer som er som følgende Incipiunt cronica regum mannie & insularum & episcoporum & quorundam regum anglie, scotie, norwegie: «Her begynner Krønikiene om kongene av Man og Øyene og av biskopene, og av noen av kongene i England, Skottland (og) Norge». Verket selv hadde ingen egen tittel, og den første kjente tittelen ble gitt av William Camden i hans Britannia, utgitt i 1586, Chronicon Regum Manniae, «Krønike om kongene av Man»
  4. ^ «John Donkan or Duncan (1374–1392)», kapittel 1, Manx Worthies, av A. W. Moore, 1901
  5. ^ Dette avsnittet bygger på Munchs forord til Oslo-utgaven fra 1860, gjengitt digitalt fra Manx Soc Vol 22, Chronicle of Man.
  6. ^ Rushen Abbey, Booklet & Site Guide, Manx National Heritage, ISBN 0-901106-42-9.
  7. ^ Melrose-krønikene begynner i 735 og slutter i år 1270.
  8. ^ Skjønt en kopi fra den til British Library eksisterte en gang i Gonville og Caius Collage Manuskript 793.
  9. ^ «Cronica Manniae ex domo Regeri Dodsworthe Eboracensis Antiquitatis apprime studiosi, 1620»: «Krønikene av man fra hjemmet til Roger Dodsworth av York, en ivrig student av fortidsminner, 1620».
  10. ^ An Account of the Diocese of Sodor and Man, utgave ved Manx Soc. Vol. XXIX. 1879
  11. ^ George Brodericks forord til den engelske utgaven av Chronicles of the Kings of Man and the Isles, Manx National Heritage 2004. Side xi
  12. ^ Isle of Man Examiner: UK Govt has no plans to return Chronicles of Mann, 28. august 2007
  13. ^ Isle of Man Today: It's time for the Chronicles of Mann to come home
  14. ^ Elginism: Chronicles of Mann to remain victims of anti-deaccessioning laws, 24. oktober 2008
  15. ^ myGov.im: Chronicles of Mann return, 29. juni 2007
  16. ^ Chronicles of Mann return, 2007
  17. ^ Printed for the Manx Society, MDCCCLXXIV – Innholdsfortegnelse for bind I.
  18. ^ George Brodericks forord til den engelske utgaven av Chronicles of the Kings of Man and the Isles, Manx National Heritage 2004. Side xiv
  19. ^ George Brodericks forord til den engelske utgaven av Chronicles of the Kings of Man and the Isles, Manx National Heritage 2004. Side xiv-xv

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Broderick, G. (red. og overs.): The Chronicles of the Kings of Mann and the Isles. 2nd ed. Douglas, 1995.
  • Munch, P.A. (red.) og rev. Goss (overs.): Chronica regnum Manniae et insularum. The Chronicle of Man and the Sudreys. 2 vols. Manx Society 22-3. Douglas, 1874. Tilgjengelig på Internett, merk at digitaliseringen av teksten inneholder flere svake avlesninger

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]