Kostholdsendring
Kostholdsendring innebærer det å legge om vaner og mønstre for inntak av mat. Å endre til et sunnere kosthold er en helsefremmende atferd.
Helsefremmende atferd er atferd som forbedrer eller utvikler nåværende og fremtidig helse. Denne type atferd kan inkludere trening, ulykkesforebygging, prosedyrer for å se etter kreft, vektkontroll, samt tilegnelsen av et sunt kosthold.
Opprettholdelse av et sunt kosthold[rediger | rediger kilde]
Å utvikle og opprettholde et sunt kosthold kan være et interessant mål for enkelte, spesielt sett i lys av den økende veksten av fedme i den vestlige verden. Kosthold er en viktig og kontrollerbar risikofaktor i forhold til både sykdom og dødsfall. Eksperter antar at usunt kosthold bidrar til mer enn 300 000 dødsfall hvert år.[1]
Når det gjelder forholdet mellom vekt og dødelighet, viser tall fra Norge at kvinner med KMI (kroppsmasseindeks) på 22-26 og menn med KMI på 21–24 kg/m2 har lavest dødelighet. Personer som utvikler overvekt og fedme allerede i ungdomsårene (14-19 år) har, statistisk sett, økt dødsrisiko etter fylte 30 år, sammenlignet med personer som ikke var overvektige i ungdomsårene.[2]
Spise- og matvaner er en lært atferd som kan modifiseres, forutsatt at den som ønsker å endre sine mønstre og vaner, har realistiske forventninger. Å legge om et kosthold omfatter ofte også livsstilsendringer. Dette kan bety store omveltninger i personens liv, og et langsiktig perspektiv er anbefalt for å kunne gjennomføre de nødvendige endringene. Endringsprosessen kan støttes og motiveres med prinsipper fra kognitiv atferdsteori, selvregulering og læringsteori. En annen metode for å forandre kostholdet innebærer den transteoretiske modellen, som antar at det er behov for ulike intervensjoner på ulike stadier. En sterk følelse av selvmestring, støtte fra familien og oppfattelsen av at en kostholdsendring kan gi viktige helsefordeler, er kritiske for å kunne gjennomføre en slik prosess.[3]
Fokus på såkalt «sunt kosthold» kan, som alt annet overdrives, og dette betegnes i dag med begrepet ortoreksi.
Motstand mot å legge om kostholdet[rediger | rediger kilde]
Det er vanskelig å forandre eget kosthold, også om det er anbefalt av en lege eller annet helsepersonell. Den mest typiske grunnen til at en person forandrer sitt kosthold er ikke helsemessig, men et ønske om å bedre sitt utseende. Dette kan føre til at enkelte kan miste helseperspektivet og få et ensidig fokus på å bli tynn. Et annet problem med å forandre kosthold er å opprettholde forandringen. Mange starter en forandring med iver og innsatsvilje, men faller av over tid. En grunn til dette er faktorene som ødelegger alle forsøk på å endre et usunt kosthold eller annen endring av vaner; nemlig manglende bevissthet om behovene for langvarig innsats og det å lære seg teknikker for å takle et tilbakefall.
Selv de som stort sett klarer å regulere inntaket av mat, kan overspise i visse situasjoner. En person som føler seg stresset, distrahert eller blir ukonsentrert om maten av andre grunner kan komme til å overspise. Den kognitive belastningen i hverdagen kan være nok til å miste evnen til å kontrollere matinntaket og dette gjør det vanskelig å se konsekvensene av slik spising.[4] Mye av maten vi spiser under stress har høyt innhold av fett og sukker, som hjelper til å «skru av» stresshormoner (f.eks. kortisol) og dermed bidrar til inntak av såkalt usunn mat.[5] Spesielt i ungdomsårene har stress en direkte effekt på spisemønstre. Mye stress blir relatert til å spise mer fettrik kost, mindre frukt og grønnsaker og mindre sannsynlighet for å spise frokost, med mer «småspising» mellom måltider.[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Centers for Disease Control and Prevention. (2000b. 11 leading causes of death, United States: 1980-2002, all races, both sexes. Washington, D.C.: Office of Startistics and Programming, National Center for Injury Prevention and Control; National Center for Health Statistics, (1999). Healthy people 2000 reveiw 1998-99. Hyattsville, MD: U.S. Public Health Service. Taylor, S. E. (2008), Health Psychology , 7th edition, London: McGraw-Hill. ISBN 9780071283601 s.94
- ^ (Engeland A 2003)*Folkehelseinstituttet Arkivert 8. januar 2013 hos Wayback Machine. .
- ^ E.S. Anderson, Winett, & Wojcik, (2000). Social-cognitive determinats of nutrition behavior among supermarket food shoppers: A structural equation analysis. Health Psychology, 19, 479-486.; Steptoe, Doherty, Carey, Rink, & Hilton, (2000). Sociodemographic and psychological predictors of changes in dietary fat consumption in adults with high blood cholestrol following counseling in primary care. Health Psychology, 19, 411-419. Taylor, S. E. (2008), Health Psychology , 7th edition, London: McGraw-Hill. ISBN 9780071283601 s. 95.
- ^ Ward, A. & Mann, T. (2000). Don't mind if I do: Disinhibited eating under cognitive load. Journal of Personality and Social Psychology, 78, 753-763. Taylor, S. E. (2008), Health Psychology , 7th edition, London: McGraw-Hill. ISBN 9780071283601 s.95.
- ^ Dallman, M.F. et al. (2003)Chronic stress and obesity: A new view of "comfort food". Proceedings of the National Academy of Sciences, 100, 11696-11701. Taylor, S. E. (2008), Health Psychology , 7th edition, London: McGraw-Hill. ISBN 9780071283601 s. 95.
- ^ Cartwright, M., et al. (2003).Stress and dietary practices in adolescents. Health Psychology, 22, 362-369. Taylor, S. E. (2008), Health Psychology , 7th edition, London: McGraw-Hill. ISBN 9780071283601 s.95.