Kopula

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kopula er et ord som binder sammen subjektet i en setning med predikatet. Ettersom det kun fungerer som bindeledd mellom disse, har kopula ingen semantisk verdi, kun grammatisk.

Kopula er ofte et verb, og kalles da kopulaverb. Dette er tilfellet blant annet i norsk, hvor «å være» har denne rollen: jeg er student, grønnsaker er godt. Kopula kan også være en ubøyelig partikkel eller et suffiks som hektes på subjektet.

Noen språk har ikke kopula. Russisk bruker det for eksempel ikke i presens: я студент («jeg er student», bokstavelig «jeg student»).