Koomeys lov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Koomeys lov er en «lov» om eksponentiell vekst for ytelse innen informasjonsteknologi, oppkalt etter Jonathan Koomey ved Stanford University. Den sier at energibehovet som kreves for en gitt mengde databehandling halveres hver 18. måned (eller 1,57 år for å være eksakt), og at denne forbedringen i ytelse har pågått siden 1940-tallet, hvorav trenden har vært helt stabil siden 1950-tallet (korrelasjonen viser R2 på over 98 % siden da). Loven er relativt ny - forskningen som nevner trenden ble publisert i mars 2010[1], en mye eldre "lov" som omhandler noe av det samme er Moores lov.

Langtidsimplikasjonene av loven er at batterimengden som trengs for å klare en viss datamengden vil falle med en faktor på 100 hvert tiår. Denne økte effektiviteten gir ressursbesparelser som har gjort avanserte mobile enheter (som smarttelefoner og nettbrett) teknisk mulig, da de ellers ville gått tom for batteri umiddelbart, samt raskere enheter med tilgang til strømnettet økonomisk mulig, siden strømmengden disse ville krevd ville ellers økt noe enormt i sammenheng med deres forbedrede tekniske egenskaper. Som Dagbladet påpekte i en artikkel i november 2011[2]: I dag koster det like mye å gi strøm til 10.000 transistorer som det gjorde å gi strøm til én i 1971. Hadde dagens kraftige laptoper kostet like mye å drive nå som da, hadde vi snakket om årlige strømutgifter på nærmere 1,8 millioner kroner.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Koomey, Jonathan; Berard, Stephen; Sanchez, Marla; Wong, Henry; Stanford University “Implications of Historical Trends in the Electrical Efficiency of Computing” Annals of the History of Computing, IEEE, March 2011 Volume: 33 Issue:3, pages 46 - 54 ISSN: 1058-6180 Digital Object Identifier: 10.1109/MAHC.2010.28 - Publisert: 29. mars 2010
  2. ^ Dagbladet.noDenne vesle dingsen endret verden vi lever i – I dag fyller mikroprosessoren 40 år. (15.11.2011)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]