Kontonummer

Et kontonummer er et nummer som identifiserer en bankkonto. Kontonummer brukes blant annet ved transaksjoner i bank, girobetaling, nettbanktjenester og lignende.

Norge[rediger | rediger kilde]

Dagens norske kontonummersystem ble innført i 1967 for automatisk databehandling av sjekker og andre bilag. Den norske Bankforening og Sparebankforeningen i Norge innførte et ellevesifret nummer, der de fire første sifrene er bankens registernummer, de seks neste kontogruppe og kundenummer, og det siste et kontrollsiffer.^[1]

Sifrene i et kontonummer grupperes i tre grupper xxxx yy zzzzc, med en liten avstand mellom^[2] hver gruppe, der:

xxxx er bankregisternummer og identifiserer både bank og avdeling/filial.
yy er kontogruppe. Sifrene 00 benyttes for bankenes konti hos hverandre. Dette skyldes at transaksjoner til/fra slike konti inngår i en spesiell behandling i avregningssystemene.
Tidligere var bankenes bruk av siffer for kontogrupper relativt standardisert, f.eks. ble 10 t.o.m. 19 brukt for lønnskonti (personers brukskonti). I dag er bruken i langt mindre grad standardisert, og noen banker benytter ikke disse to sifrene til å identifisere spesielle kontogrupper.
zzzz er kundekontonummer («kundenummeret») og vil for mange filialers vedkommende være det eneste som skiller ulike kunders brukskonti.
(For banker som ikke benytter kontogruppe vil kundenummeret være yyzzzz.)
c er kontrollsiffer som utregnes på grunnlag av alle 10 foregående siffer.
Beregningen foretas med modulo 11 med vekttall 5432765432.

Internasjonalt[rediger | rediger kilde]

IBAN-systemet er en ISO-standard^[3] for å identifisere bankkonti over landegrensene. Et IBAN-kontonummer består av en tobokstavskode for landet (ISO 3166-1 alfa-2) og en tosifret sjekksum fulgt av det nasjonale kontonummeret.