Constance av Sicilia
| Constance av Sicilia | |||
|---|---|---|---|
 Henrik VI og Constance av Sicilia (fra Liber ad Honorem Augusti av Peter av Eboli, 1196) | |||
| Født | 2. nov. 1154 Palermo[1] | ||
| Død | 27. nov. 1198 (44 år) Palermo[1] | ||
| Beskjeftigelse | Monark, gemal | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Henrik VI av Det tysk-romerske rike (1186–)[2][3] | ||
| Far | Roger II av Sicilia | ||
| Mor | Beatrice av Rethel | ||
| Søsken | Tancred, Prince of Bari Roger III av Apulia William I of Sicily Alfonso av Hauteville Simon, Prince of Taranto | ||
| Barn | Fredrik II av Det tysk-romerske rike[2] | ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Sicilia | ||
| Gravlagt | Tomb of Constance of Sicily, Holy Roman Empress | ||
| Våpenskjold | |||
.svg) | |||
Constance av Sicilia (født 2. november 1154 i Palermo, død 27. november 1198 samme sted) var arvingen av det normanniske kongeriket Sicilia og hustru av Henrik VI av Det tysk-romerske rike. Hun var dronning av Sicilia i 1194-1198, sammen med sin ektefelle fra 1194 til 1197, og med sin unge og umyndige sønn Fredrik II av Det tysk-romerske rike i 1198.
Trolovet[rediger | rediger kilde]
Constance var datteren av Roger II av Sicilia, som han fikk med sin tredje hustru, Beatrix av Rethel. Hun ble ikke trolovet før hun var 30 år gammel, noe som var svært uvanlig for en prinsesse, ettersom dynastisk ekteskap var et viktig forhandlingskort. På grunn av hennes manglende ektestand oppsto det rykter om at hun var blitt nonne og krevde pavens tillatelse for å bryte sine klosterløfter da hun ble gift. Disse ryktene var derimot ikke sanne.
Da hennes yngre nevø Henrik av Capua døde i 1172 ble Constance en potensiell arving til Sicilias krone etter hennes eldre nevø kong Vilhelm II av Sicilia som ikke giftet seg før i 1177 og som forble barnløs. Intensjonen til Vilhelm II var å sikre en allianse med det tysk-romerske rike for å sikre normannisk makt i Italia, men det er uklart hvorfor han nølte så lenge med å finne en ektefelle for sin tante. Uansett ble Constance i 1184 trolovet til Henrik, den framtidige keiser Henrik VI, og de ble gift to år senere den 27. januar 1186.
Pavedømmet var også en fiende av den tysk-romerske keiseren og ønsket ikke å se kongedømmet i sørlige Italia, ett av de rikeste i Europa, havne på tyske hender, men Henrik presset pave Celestin III til å døpe og krone hans sønn, skjønt paven utsatte det så lenge han kunne.
Heller ikke var kongedømmet Sicilias normanniske adel interessert i en tysk konge. Vilhelm fikk adelen og de viktige menn ved hoffet til å love å akseptere Constances som hans etterfølger om han døde uten arving, men etter hans uventede død i 1189 tok hans fetter (og Constances nevø) Tancred tronen. Han var født utenfor ekteskap, men han fikk støtte fra de fleste av de store menn på Sicilia.
Erobringen av Sicilia[rediger | rediger kilde]
Constances svigerfar, den tysk-romerske keiseren, døde i 1190, og de påfølgende året ble Henrik og Constance kronet som keiser og keiserinne i Roma. Constance fulgte deretter sin ektefelle med en betydelig hær for å erobre kongedømmet Sicilia fra Tancred. De nordlige byene i kongedømmet overga seg, inkludert de tidligste normanniske festningene Capua og Aversa. Roger IIs hovedstad på fastlandet, Salerno, sendte ord om at keiseren ble ønsket velkommen, og inviterte Constance til å bo i hennes far gamle palass for å unngå sommerens hete. Napoli var det første stedet hvor Henrik møtte motstand, og holdt stand i den sørlige sommerheten mens keiserens hær pådro seg malaria og annen sykdom inntil den ble tvunget til å trekke seg tilbake. Constance derimot ble i Salerno med en liten styrke som et signal om at Henrik snart ville komme tilbake.
Straks Henrik hadde trukket tilbake hovedmengden av den keiserlige hær erklærte de byene som Henrik trodde hadde overgitt seg øyeblikkelig sin troskap til Tancred, kanskje hovedsakelig for at de fryktet hans hevn, og Salerno overga Constance til ham i Messina, et betydningsfullt krigsbytte som Henrik for enhver pris måtte få tilbake. Tancred var kun villig til å oppgi sitt forhandlingskort om paven aksepterte ham som den lovmessige kongen av Sicilia. Ved at paven sikret keiserinnen en sikker reise tilbake til Roma håpet han kanskje på at den tysk-romerske keiseren ville være bedre innstilt mot pavedømmet. Men før Constance nådde fram til Roma hadde Henriks soldater grepet henne og førte henne i sikkerhet over Alpene. Hverken paven eller Tancred fikk utnyttet fordelen av å ha henne i sin forvaring.
Henrik var allerede i forberedelsene på å invadere Sicilia for andre gang da Tancred døde i 1194. Senere det samme året forflyttet han seg sørover, gikk inn i Palermo uten motstand, avsatte Tancreds unge sønn Vilhelm III og fikk seg selv kronet isteden. Constance fulgte etter i et langsommere tempo da hun var gravid. Den 26. desember, dagen etter Henriks kroning, fødte hun en sønn, Fredrik, den framtidige keiser og konge av Sicilia, Fredrik II av Det tysk-romerske rike. Det skjedde i den lille byen Jesi i nærheten av Ancona.
Constance var 40 år og hun visste at mange ville spørsmål om barnet virkelige var hennes. Således fødte hun barnet i paviljong på markedsplassen av byen og inviterte byens jordmødre til å være vitne til fødselen. Noen få dager senere kom hun tilbake til markedsplassen for å gi barnet bryst i all offentlighet.
Kroningen av Fredrik II[rediger | rediger kilde]
Henrik døde av malaria i byen Messina i 1197. Året etter lot Constance den 3 år gamle Fredrik krone som konge av Sicilia, og i hans navn oppløste hun de bånd som hennes avdøde ektemann hadde knyttet mellom Sicilia og det tysk-romerske riket. Hun utviklet en helt annen politikk enn hennes ektemann hadde stått for. Hun omga seg med lokale rådgivere, og utlot den ambisiøse Markward von Anweiler fra innflytelse ved å holde ham til hans len i Molise.
Hun nevnte ikke det tysk-romerske riket da hennes sønn ble kronet i Palermo i mai 1198. Hun knyttet nye forbindelser til pave Innocent III. I møte med de farer som omga en hvilken som helst barnekonge plasserte Constance Fredrik under beskyttelse av pave Innocent III. Hun forventet at han ble oppdratt som en sicilianer, og for å bli intet mer enn konge av Sicilia, uten distraherende krav på Tyskland eller selv tittelen «konge av romerne». At han likevel skulle bli langt mer kunne hun ikke forutse da hun døde på slutten av november 1198. I hennes testamente gjorde hun pave Innocent III, som var barnets føydale overherre, til sin vokter, en påminnelse til alle om ukrenkeligheten i hans kongelige arv.
Den italienske dikteren Dante plasserer Constance i paradiset i sitt store verk Den guddommelige komedie, skjønt han har akseptert ryktet om at hun hadde vært en nonne.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118565222, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p11428.htm#i114278, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Villani, Giovanni: Cronica, V.20, VI.16, VII.1
- Abulafia, David: Frederick II, a Medieval Emperor, 1988 (Oxford University press)
- Frölich, Walter: «The Marriage of Henry VI and Constance of Sicily: Prelude and Consequences», Anglo-Norman Studies XV, 1992
- Matthew, Donald: The Norman Kingdom of Sicily, ISBN 0-521-26911-3
- Norwich, John Julius: The Kingdom in the Sun, gjenopptrykket som en del av hans The Normans in Sicily, ISBN 0-14-015212-1
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Constance of Sicily – kategori av bilder, video eller lyd på Commons