Konseptillustrasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En konseptillustrasjon er en form for illustrasjon der målet er å formidle et design, en idé og/eller en stemning visuelt og brukes i filmer, videospill, animasjon og tegneserier i preproduksjon eller idéutviklingsfasen.

Opphav[rediger | rediger kilde]

Det er ikke mulig å fastslå hvem som først brukte eller fant opp termen «concept art» (konseptillustrasjon), men det kan ha oppstått innen animasjon. Referanser til «concept art» ble brukt av Disney så tidlig som 1930-tallet.

Konseptillustratører[rediger | rediger kilde]

En konseptillustratør er et individ som lager et visuelt design for en ting, fiktiv person eller et område som ikke finnes ennå. Dette brukes i filmproduksjon, animasjonsproduksjon og videospillproduksjon. En konseptillustratør kan enten bidra med bare preliminære illustrasjoner eller være en del av produksjonsteamet gjennom hele prosjektet. Selv om det er nødvendig med klassiske kunstnerferdigheter må en konseptillustratør også kunne jobbe etter strenge tidsfrister og kunne bidra med grafisk design. Konseptillustratører har ofte svært forskjellige bakgrunner og kan ha startet innen industriell design, animasjon eller spesialeffekter.

Materialer[rediger | rediger kilde]

De siste årene har det blitt vanlig å bruke software som Photoshop og Corel Painter, gjerne sammen med tegnebrett. Før dette ble tilgjengelig ble alle typer tradisjonelle medium brukt. Mange konseptillustratører velger fremdeles å jobbe tradisjonelt fremfor digitalt. Mange grafikkprogrammer er programmert for å simulere fysisk maling og hvordan det oppfører seg på et lerret. Ferdigheter med tradisjonelle medium er ofte svært viktig for en illustratørs egenskap til å lære seg maleriprogrammer.

Stil[rediger | rediger kilde]

Stilen i konseptillustrasjon varierer etter prosjektet. Det kan være alt fra fotorealistisk til stilisert eller til og med abstrahert. Illustratører vil ofte bidra med et bredt spekter av arbeid tidlig i prosjektet for å utforske forskjellige mulige stilarter.