Konnerud
| Konnerud | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Buskerud | ||
| Kommune | Drammen | ||
| Postnummer | 3032 Drammen | ||
| Areal | 4,7 km²[1] | ||
| Befolkning | 10 403[1] (2022) | ||
| Bef.tetthet | 2 213,4 innb./km² | ||
| Preposisjon | på Konnerud | ||
 Konnerud 59°43′00″N 10°09′00″Ø | |||
Konnerud er et tettsted i Drammen kommune i Buskerud fylke, som for det meste består av boligområder, skog og gårdsområder. Tettstedet var per 2023 regnet som en del av tettstedet Drammen.[2]
Konnerud var tidligere et gruvested og historisk var gruvedriften hovedårsaken til tilflyttingen til tettstedet. Gruven inneholdt sølv, bly og kobber.
Før byutvidelsen i 1964 lå Konnerud i Skoger kommune i Vestfold fylke.
Frem til tidlig på 1980-tallet var Konnerud hovedsakelig et lite jordbrukssamfunn. I løpet av 80-årene skjedde en massiv utbygging av boligfelter på Konnerud, og bydelen vokste til over 9000 mennesker utover 90-tallet. Konnerud er Drammens tredje mest folkerike bydel før kommuneutvidelsen i 2020.[3]
Geografi[rediger | rediger kilde]
Konnerud sentrum ligger cirka 6 km sørvest for bysenteret i Drammen og har et areal på elleve kvadratkilometer. De bebygde boligområdene befinner seg på 230 til 300 Moh. og skiller seg derfor fra Drammen som ligger på havnivå. Konnerud er kjent for sine svært snørike vintre, og er et populært rekreasjonsområde for drammensere, med skigåing på de preparerte løypene dypt inn i Konnerudskogen om vinteren og bademuligheter på Stordammen, Vannverksdammen og Blektjern om sommeren.
Boligutbygging og begrensning[rediger | rediger kilde]
I dag er Konnerud en moderne forstad og et attraktivt boligområde. Bebyggelsen består av eneboliger, rekkehus og boligblokker. Hovedtyngden av utbyggingen skjedde i 1980-årene. I dag er det ofte trafikkproblemer på veien fra Konnerud til Drammen sentrum.[4] Planene om en ny Konnerudnedføring er imidlertid kansellert. Inntil det blir en løsning på trafikkproblemene, har kommunen begrenset videre boligbygging til 20 nye boliger i året[5].
Samfunn[rediger | rediger kilde]
Kirke[rediger | rediger kilde]
I 1737 fikk Konnerud en kirkegård og i 1760 ble det bygd et kapell ved siden av. I 1777 ble kapellet opprustet og det ble gitt tillatelse til å utføre dåp og nattverd der. I 1794 fikk kirken tårn med kirkeklokker. Men kirken ble dårlig vedlikeholdt, og midt på 1800-tallet var den helt falleferdig og måtte rives. Ny kirke ble bygd, og den sto ferdig i 1858. Dette er den nåværende Konnerud gamle kirke. Konnerud nye kirke ble bygd i 1996. Konnerud sogn hører til Drammen prosti.
Skole[rediger | rediger kilde]
I 1746 bestemte grev Wedel Jarlsberg at det skulle bygges skole på Konnerud. Han eide gruvene på Konnerud og ville ha en skole for arbeidernes barn. I 1747 kom den første læreren, Rasmus Hansen, til skolen. 150 år senere ble skolen påbygd slik at man fikk to klasserom. Skolen inneholdt også en leilighet for læreren. Den gamle skolen besto av våningshus, låve og bryggerhus. Den lignet mer en liten bondegård enn en skole. Skolen brant i 1933. En ny og større skole ble bygd i 1934. Nå ble det fire klasserom, sløydsal, håndarbeidsrom, skolekjøkken og et lite kommunalt kontor. I lang tid var det godt med plass i forhold til elevtallet, men så begynte utbyggingen av Konnerud og vi fikk flere påbygginger av skolen, først i 1954. I 1981 ble det bygd en midlertidig paviljong. Den ble opprustet i 1996 og er fortsatt i bruk. Nytt påbygg kom i 1997. I perioden 1974–1983 var Konnerud skole en kombinert skole med 1.–9. klasse. Lenge var skolen den største i Buskerud. Det henger fortsatt i dag bilder av tidligere rektorer på Konnerud skole, fra den eldste Lars Heggen, til de aller nyeste som Hans Haveraaen. Det høyeste elevtallet hadde skolen i 1982/83. Da var det 750 elever tilsammen der. Men så ble Svensedammen ungdomsskole bygd. Siden da har Konnerud skole vært en barneskole. Vestbygda skole ble bygget i 1935. Hallermoen skole sto ferdig i 1974 og har passert Konnerud skole i antall elever.
Idrett[rediger | rediger kilde]
Konnerud Idrettslag[rediger | rediger kilde]
Konnerud Idrettslag ble stiftet i 1927, og er et av Norges største idrettslag. Nesten 30% av befolkningen på Konnerud er medlemmer av idrettslaget, som gir en av de støste medlemstallene i forhold til befolkning i klubbens nedslagsfelt. Klubben har hatt flere gode skiløpere, bandyspillere og friidrettsutøvere. I de senere årene har fotball blitt en viktigere del av virksomheten. De har arrangert NM på ski to ganger, i 1978 og 1989. Fra 2003 har de også arrangert verdenscup i skisprint. Kavlemyra var en bakke som ble brukt mye i 1950- og 60-årene. Damåsbakken var en av de eldste hoppbakkene. KIL er i dag et av landets største idrettslag med sine ca. 2200 medlemmer. Konnerud er omgitt av mye fin natur som er ypperlig egnet for fotturer og skiturer. Konnerud Idrettslag er kjent i hele Drammensområdet for Onsdagsrennet, et skirenn hver onsdag fra januar til medio mars, for barn og ungdom opp til junioralder. Med Konnerud skistadion som utgangspunkt har man som langrennsløper tilgang til et enormt løypenett som går dypt inn i Mjøndalsskauen og Vestskauen, i tillegg til løypene på Konnerud og i Strømsåsen.
Hoppbakke[rediger | rediger kilde]
Konnerudkollen skibakke var i sin tid en av landets mest kjente. Flere store konkurranser ble arrangert her, deriblant NM 1926, der Kong Haakon 7 var tilstede, dette bidro til at det ble over ti tusen tilskuerne. 380 hoppere deltok og rennet endte med å bli vunnet av Jacob Tullin Thams som også ble verdensmester samme året. Bakken forfalt etter hvert og siste rennet ble arrangert i 1951.[6]
Konnerudhallen[rediger | rediger kilde]
Konnerudhallen er en kombinert idrettshall for Konnerud Idrettslag og gymsal for Svensedammen skole. Hallen ble ble påbegynt i 1983 og sto ferdig senhøstes 1984.[7]
Historie[rediger | rediger kilde]
[rediger | rediger kilde]
Ganske mange av gårdene på Konnerud har navn som slutter på -rud og -holt, som for eksempel Eskerud og Stubberud. -rud kommer av rydning, nærmere bestemt skogs-rydning som altså er en åpen plass hvor folk kan bygge eller dyrke mark på. Den som ryddet plassen fikk navnet sitt på rydningen slik som vi ser østover ut av Oslo, hvor det er mange områder som slutter på -rud ettersom det stadig ble utbyggelser langs Trondheimsveien. Navneskikkene på norske gårdsnavn har endret seg opp gjennom tidene, og navn som slutter på -rud og -holt var mest vanlig i perioden fra år 1100 til år 1400, det er derfor grunn til å tro at de fleste gårdene herfra er fra denne perioden. En av disse gårdene er Konnerud som har gitt navn til hele bydelen. Det er uklart hva navnet kommer av, men det kan være mannsnavnet Korni som ryddet plassen til gården, eller dyrenavnet «ikorn» (ekorn).
Gruvedrift fra 1731–1770[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Konnerudgruvene
Omkring Konnerudkollen ble det funnet mange verdifulle metaller og mineraler, deriblant sølv, kobber og bly. I 1730-årene ble det fart i arbeidet med å utvinne disse. Brødrene Cicignon fikk i 1731 privilegium til å drive verket, og grev Wedel Jarlsberg var en av medeierne. De hadde kjøpt vannfall og tomt i Svelvik, og malmen måtte kjøres dit for å pukkes, vaskes og smeltes. Driften ble dyrere enn beregnet, særlig pga. utgiftene til kjøring. Grev Wedel Jarlsberg overtok anlegget i 1736. Han regulerte vannløpet i området nær gruvene slik at man kunne behandle malmen der. Han hentet også en del tyske bergarbeidere. Det kom nå en tid hvor driften gikk godt, men i 1748 var den ikke lenger lønnsom. Driften ble redusert, og den opphørte helt i 1770. Under første verdenskrig ble gruvedriften gjenopptatt, men ble lagt ned igjen i 1918. Også i 1940-årene var det aktivitet i gruvene, men dette varte kun en kort stund. På det meste arbeidet 376 menn i gruveanlegget.
Pukerudlina var en bratt jernbane som gikk fra Gruvåsen på Konnerud til Pukerud i Drammen. Jernbanen var kun i drift i noen få år, men den tidligere strekningen er vedlikeholdt og brukes i dag som turvei.
Det er mulig å komme inn i gruvene med spesielle gruvetog, gjennom arrangerte turer, mens de fleste andre gruveåpningene er sperret med gjerder. Noen gruver er usikrede og åpnede.
Konnerudkollen turisthotell[rediger | rediger kilde]
Det har ikke vært så mange virksomheter av betydning utenom gruvedriften på Konnerud. Men Konnerudkollen turisthotell satte også i sin tid et visst preg på området. Det ble egentlig bygget som et sanatorium i sveitserstil og åpnet i 1898. Senere ble det stadig ombygd og tatt i bruk til nye formål. Sitt høydepunkt nådde det trolig i 1926 under Hovedlandsrennet på ski med selveste Kong Haakon VII tilstede
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Tettsteders befolkning og areal». SSB. Besøkt 16. desember 2023.
- ^ «Fakta om Drammen». Drammen kommune. Arkivert fra originalen 20. september 2019. Besøkt 5. august 2017.
- ^ «Trafikksituasjonen i Gulskogen bydel». buskerudbyen.no. 2021.
- ^ «Veileder Konnerudkvote» (PDF). DRammen kommune. 17. juni 2019. Arkivert fra originalen (PDF) 15. august 2021. Besøkt 15. august 2021.
- ^ «Konnerudkollen skibakke | Drammen Byleksikon». byleksikon.drmk.no. Besøkt 12. februar 2023.
- ^ «Konnerudhallen | Drammen Byleksikon». byleksikon.drmk.no. Besøkt 12. februar 2023.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
| Barneskoler: | Aronsløkka · Bragernes · Brandengen · Danvik · Fjell · Hallermoen · Konnerud · Krokstad skole · Mjøndalen skole · Rødskog skole · Skoger skole · Solberg skole · Stenseth skole · Steinberg skole · Tømmerås skole · Tangen skole · Vestbygda skole · Øren · Åskollen skole · Åssiden skole · Åsen skole |  |
|---|---|---|
| Ungdomsskoler: | ||
| Kombinerte skoler: | ||
