Konkurranse (økonomi)

Konkurranse betegner i økonomisk forstand sameksistensen mellom bedrifter eller andre tilbydere i et marked hvor det er en begrenset etterspørsel eller begrensede vekstmuligheter. Med en rimelig fri markedsform med konkurranseutsatt marked, vil bedriftene konkurrere med hverandre om kunder og markedsandeler av den totale omsetning. Konkurransen handler da om å vinne salgsinntekter, kunder og andre typer markedsandeler på bekostning av konkurrentene. Man kan også snakke om konkurranse på etterspørselssiden. Graden av konkurranse kan være bestemt eller påvirket av konkurranseregulering.

Konkurranse er en vesentlig drivkraft for demokratisk tilgang til, og effektiv utnyttelse av, naturressurser og andre knappe goder. Etterspørselskonkurranse betegner hvordan kjøperne kan konkurrere om å få kjøpe varer eller tjenester i markeder med knapt tilbud. Eksempelvis er det begrenset etterspørselskonkurranse i de norske markedene for råmelk, korn, fisk, reinkjøtt eller elektrisk kraft. Konkurransen på kjøpersiden kan være begrenset av innkjøpsmonopoler (monopsoni) eller -samvirker. Tilbudskonkurranse betegner hvordan produsentene konkurrerer om å erverve og utnytte innsatsfaktorer i sin produksjon, og om å få avsatt sine ferdige varer eller tjenester gjennom salg til konsumentene. Gjennom pris-mekanismen vil det oppstå konkurranse om innsatsfaktorer (produksjonsmuligheter) og om kunder (salgsmuligheter), og tilbyderne vil forsøke å seire i denne konkurransen gjennom å framstå som mer attraktiv vurdert etter kvalitet, design, pris, eller leveringsbetingelser. Konkurransen driver ofte fram produksjonsforbedringer, effektivisering og innovasjon, men ikke entydig.

Studier tyder på at forholdet mellom konkurranse og innovasjon er først økende og deretter avtakende: Innovasjonen hemmes både av mangel på konkurranse, og av for mye konkurranse. I et marked med monopol (bare én tilbyder) vil denne tilbyderen ikke ha noe stort insentiv til forbedringer og innovasjon, fordi det ikke er noen konkurranse og monopolisten derfor får solgt sine varer eller tjenester uansett. Når flere aktører blir tilbydere og konkurransen i markedet øker, vil kampen om kundenes preferanse drive dem til å overgå hverandres tilbud gjennom å investere i tiltak som gir kvalitetsutvikling, prisreduksjon eller leveringsforbedring. Men dersom det er for mange tilbydere i markedet, vil ikke den enkelte tilbyder ha utsikter til å kunne få finansiert de investeringene som skal til for å gjøre forbedringer eller innovasjon.

Kriterier og regulering av konkurranse

Det stilles i økonomisk teori opp ulike kriterier for graden av konkurranse, og utfra det enkelte markeds oppfyllelse av disse kriteriene betegnes konkurransen i markedet som fullkommen konkurranse, bærekraftig konkurranse, reell konkurranse, begrenset konkurranse, monopolistisk konkurranse, oligopol, duopol eller monopol. tradisjonelt har graden av konkurranse ofte vært målt entydig etter antall tilbydere (monopol-duopol-oligipol), men i myere konkurranseteori er tilbydernes markedsandeler vel så avgjørende.

Kriteriene for graden av konkurranse omfatter blant annet:

• Tilbydere – er det mange tilbydere i markedet, eller er det dominert av bare noen få eller en (monopol).
• Markedsandeler – hvor stor andel har den største tilbyderen, og hvor stor forskjell er det mellom aktørenes markedsandeler (graden av markedsdominans)?
• Prisutvikling – er prisene lave sammenliknet med samme marked i andre land, og er prisene fallende?
• Etablering – er det fri rett til å etablere seg som tilbyder i markedet, og eksisterer det noen form for barriærer mot etablering?
• Markedsmakt – preges markedet av at en eller noen få aktører utøver prisdumping, bundling eller annen innelukking av kundene?

Myndigheters aktive påvirkning av et eller flere av disse kriteriene for konkurranse i markedet, kalles konkurranseregulering.

I noen markeder har regulering til hensikt å beskytte monopoler eller i allefall begrense konkurransen. Et eksempel er melkemarkedet hvor Tine har monopol på kjøp av råmelk fra melkebøndene, mens Q-melk bare har lov til å hente råmelk fra bøndene som har Q-avtale, og Synnøve Finden ikke har lov til å innhente råmelk i det hele tatt. Det er vanlig med regulerte monopoler i primærnæringene, eksempelvis i markedet for landing av råfisk eller innkjøp av reinkjøtt fra reindriftssamene. Ofte skyldes fraværet av konkurranse på kjøpersiden i primærnæringene at innkjøpet er organisert i kooperativer eller samvirker, som tidvis er lovfestede.

I andre markeder har reguleringen som mål å øke konkurransen - eksempelvis spesifisert som å redusere enkeltaktørers markedsandel eller oppnå lavere sluttbrukerpriser. I Europa har telemarkedet regulering av priser, tilgangsrettigheter og samtrafikk med sikte på å styrke for eksempel etablerings-, infrastruktur- eller priskonkurransen. Sektorreguleringen er spesielt utbredt så lenge en eller noen få aktører har dominerende markedsandeler innen tilbudet av infrastruktur, eksempelvis ved at de eier hele eller store deler av telenettet eller jernbanenettet. Dersom det oppnås bærekraftig konkurranse hvor ingen har dominerende markedsmakt, er det vanlig at sektorregulering avvikles.

Se også

• Konkurranseregulering
• Markedsform