Kongsbergknekk

Skihopper med Kongsbergknekk i Geising, DDR i 1952.
Foto: Deutsche Fotothek / Roger og Renate Rössing

Kongsbergknekk var en stil innen skihopping som ble utviklet på Kongsberg på begynnelsen av 1920-tallet av Jacob Tullin Thams og Sigmund Ruud. De begynte å hoppe mer framoverlent enn tidligere, men med en karakteristisk knekk i hoften. Armene holdt de ut til siden eller framover. Kongsbergknekken var den dominerende hoppstilen fram til finnestilen med strak kropp overtok på 1950-tallet.

Den hopperen som kanskje særlig var kjent for Kongsbergknekken var Birger Ruud. Andre kjente hoppere med denne stilen var Kaare Walberg, Alf Andersen og Sven Selånger. Også Karl Hovelsen, som bodde i USA fra 1905 til 1922 og ble en pioner for skisporten der, hoppet med knekk i hoften. Sepp Bradl brukte Kongsbergknekk da han i 1936 var den første som hoppet over 100 meter.

Hoppnormen ble ikke tilpasset Kongsbergknekken (med svak bøyning i hoften) før i 1936. Fra 1918 og fram til da hadde normens ideal vært å hoppe med strak kropp eller med opptrekk.

Kilder

• Olympic.org: Ski jumping - History
• Arne Thoresen: Lengst gjennom lufta. Versal Forlag, Oslo 2007. ISBN 978-82-8188-030-6, s. 68 og 69