Bergseminaret
| Bergseminaret | |||
|---|---|---|---|
 Bergseminaret restaurert i opprinnelige farger i 2010. Foto: Thomas Bjørndahl | |||
| Land | Norge | ||
| Kommune | Kongsberg | ||
| Beliggenhet | |||
 Bergseminaret 59°39′58″N 9°38′43″Ø | |||
Bergseminaret var under navnet «Det Kongelige Norske Bergseminarium» en av Europas første institusjoner for høyere utdannelse i bergteknikk. Grunnlagt på Kongsberg 19. september 1757 etter kongelig resolusjon av Fredrik V og i virksomhet til 1814.
Formålet var å styrke Danmark-Norges bergverkskunnskap og å høyne kompetansenivået ved Kongsberg Sølvverk. Frem til 1811 var Bergseminaret, ved siden av Krigsskolen i Christiania, det eneste lærestedet i Norge som tilbød høyere utdanning. Det var den gang planer om at landets første universitet skulle legges til bergstaden Kongsberg.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Undervisningen på Kongsberg kom i stand ni år før bergakademiet i Freiberg i Sachsen, og regnes blant Europas første tekniske læresteder. Skolen ble etablert i samråd med Oberberghauptmann Michael Heltzen etter initiativ av bergmedicus Johan Heinrich Becker som selv underviste i nesten alle bergverksfagene, i begynnelsen også i fag som latin, dansk, norsk privatrett og bygningstegning.
Diderich Hegermann ble knyttet til Bergseminaret i 1790, og skrev skolens historie i 1796. Han skrev at den tyskfødte Georg Michael Døderlein (1699–1763) var blitt sendt til Trondheim for å undervise noen unge offiserer i matematikk, særlig fortifikasjon. Da Christian 6. kom på tronen, ble Døderlein ansatt i «den norske Fortifications Etat». I 1750 besluttet Frederik 5. å opprette «en frie mathematiske Skole i Christiania udi Vort Rige Norge». Det ble forordnet at «Skolarernes Tal skal være sexten til tyve; men med Tiden kan samme forøges». Læreren ble kalt «Informator», og skulle undervise «Skolarerne» med «al optænkelig Application og Umage, ej allene theoretice, men òg practice udi Arithmetiken, Geometrien, Trigonometrien, Fortification osv.» G.M. Døderlein ble av kongen utnevnt til skolens leder.[1]
De første årene foregikk undervisningen hjemme i Myntgata 3 hos J.H. Becker (1715-61) som da var seminarets eneste lærer. Han fikk den gamle krysshvelvede steinkjelleren sin innredet til et laboratorium,[2] men i 1786 flyttet seminaret inn i den nyoppførte skolen, tegnet av en tidligere elev, sølvverkets byggmester Hermann A. Holm. Nå ble fagkretsen sterkt utvidet, og tre lærere fast ansatt ved seminaret[3] som nå kunne betegnes som en høyskole.
I 1786 flyttet undervisningen inn et patrisierhus på Kirketorget i Kongsberg. Til hovedbygningen hørte også et laboratorium og eget lysthus. Bygningen står den dag i dag og går ennå under navnet Bergseminaret.
Skolen fikk nå lærere i språkfag, fekting og dans. Diderich Hegermann skrev at dansemester Walcke underviste «udi de særskilte Trin til Menuet og Engelskdans» uten å forfeile «Hovedhensigten, at lære de unge Mennesker at bruge deres Lemmer paa en anstændig og fordelagtig Maade, og at faae de medbragte udannede Geberder forandrede til zirlige Skikke og Stillinger».[4]
Bare på 1790-tallet ble det fordret eksamen i høyere matematikk. Bergassessor Ole Henckel, senere direktør ved sølvverket, eksaminerte i de årene sine elever om hyperbler og parabler, hydrostatikk og hydraulikk. Av eksamensprotokollen ses at det også var eksamen i differensialregning, enda det ikke ble forelest i differensial- eller integralregning ved Københavns universitet før sist på 1700-tallet. Fra 1797 ble det etter anmodning derfra besluttet at høyere matematikk utgikk av studieplanen på Kongsberg.[5]
Herman Wedel Jarlsberg ble i 1811 kalt til København for å forhandle om et norsk universitet, og 2. april 1811 ble det foreslått å opprette et universitet i Norge med sete i Bergseminarets bygning. Det ble nevnt spesielt at Kongsberg lå i trygg avstand fra svenskegrensen, og at husrom og brensel falt langt billigere enn i Christiania. Leveviset ble fremhevet som enkelt «uden Yppighed og Overdaad». 2. september 1811 kom det kongelige reskript som fastslo at et universitet i Norge skulle opprettes, og at Kongsberg var ansett som «det passeligste og bequemeste Sted» for en norsk universitetsby. Opprettelsen ble feiret som en nasjonal folkefest over hele landet 11. desember 1811. På Kongsberg var det festprosesjon til kirken, dans og kanonsalutt, festsupé og i tillegg bespisning av 934 fattige, med øl og vin til maten. Stor var skuffelsen da det et par måneder senere ble kjent at universitetet likevel skulle ligge i Christiania.[6]
De nasjonale omveltninger og krise for sølvverket medvirket til at Bergseminaret i 1814 ble nedlagt. Da hadde skolen hatt 35 elever, og omtrent halvparten også tatt eksamen. At elevtallet var så sørgelig lite, var blant årsakene til seminarets konstante problemer med Rentekammeret i København. Skolens ledelse forklarte at ingen universitetseksamen kunne måle seg med bergseminarets i vanskelighetsgrad. Tyngre veide det kanskje at en ferdigutdannet kandidat ikke kunne påregne noen lys fremtid, men tvertom «kan vente et i højeste grad tarvelig fødende Levebrød, og maa enten udsætte sig for at henslide sin Levetid i Kummer og Armod, om han uden Betænkning gifter sig og ikke selv eier Formue, og han maa renoncere paa den huuslige Fornøielse, som udgjør en vigtig Del av mennesket Lyksalighed i Livet.» Det falt da naturlig at studentene foretrakk fag som teologi, medisin eller jus.[7]
I praksis ble virksomheten og alt utstyret (bl.a. en verdifull mineralsamling) alt i 1811 overført til Universitetet i Christiania. I 1912 ble mesteparten flyttet til Norges tekniske høyskole i Trondheim. Basert på Bergseminarets grunnleggelsesår feiret NTH i 1957 200-årsjubileum for den høyere tekniske undervisning i Norge.[8]
Undervisningsbygning[rediger | rediger kilde]
Bergseminarets bygning på Kirketorget 3 er en bygning i klassisistisk stil med mansardtak, oppført 1786. Huset ble bygget som undervisningslokaler for «Det Kongelige Norske Bergseminarium», og hadde denne funksjonen fram til 1814, da Bergseminaret ble nedlagt. Fra 1814 til 1956 ble bygningen brukt som bolig for direktører ved Kongsberg Sølvverk.
Etter at sølvverket ble nedlagt for siste gang i 1958, ble bygningen overtatt av Forsvaret frem til 2002, og brukt til administrative og representative formål. Senere hadde Heimevernet boliger og kontorer der.
I desember 2005 ble bygningen overført til Bergverksmuseet. Bygningen er fredet og har i senere år gjennomgått en total restaurering. Under arbeidet ble det blant annet avdekket unike og intakte tapeter fra starten av 1800-tallet.[9]
I midten av desember 2023 ble det offentliggjort at Norsk Bergverksmuseum har solgt Bergseminaret til Kongsberg Gruppen, ettersom de selv ikke lenger har økonomi til drift og vedlikehold av bygningen. Universitetet i Sørøst-Norge vil gå inn som en langsiktig leietaker.[10]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Viggo Brun: Regnekunsten i det gamle Norge (s. 61), Universitetsforlaget 1962
- ^ Myntgata 3 på Kongsberg
- ^ Grethe Tidemann: «Kongsberg kunne blitt Norges Oxford», UiO 3. februar 2006
- ^ Viggo Brun: Regnekunsten i det gamle Norge (s. 63)
- ^ Viggo Brun: Regnekunsten i det gamle Norge (s. 69)
- ^ Viggo Brun: Regnekunsten i det gamle Norge (s. 69-70)
- ^ Viggo Brun: Regnekunsten i det gamle Norge (s. 68)
- ^ Viggo Brun: Regnekunsten i det gamle Norge (s. 70)
- ^ Pål Nordseth: «Riksantikvaren slår fast at tapeter er fra 1800-tallet», Laagendalsposten 10. januar 2006
- ^ «Kjøpte viktig historisk bygg.». NRK. 16. desember 2023. Besøkt 17. desember 2023.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- G. A. Blom: Fra Bergseminar til Teknisk Høyskole. Oslo 1957.
- R. Falck-Muus: Vårt bergtekniske undervisningsvesens historie. 1757-1932. Tidsskrift for Kjemi og Bergvesen 9. 1932.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkel om Bergseminaret på Kongsberg kommunes nettsider
- Statsarkivet: Kongsberg Sølvverk 1623-1805, 1816-1957
- Nasjonalbiblioteket: Bergseminaret på Kongsberg: 1757 – 1814
- (no) «Bergseminaret». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.