Kongens fortjenstmedalje
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kongens fortjenstmedalje ble innstiftet 1. februar 1908 av av kong Haakon VII «til belønning for fortjenester av kunst, vitenskap og næringsliv samt for utmerket forhold i offentlig tjeneste». Statuttene er senest revidert 3. mai 1994. Medaljen finnes i to valører, gull og sølv. Fortjenstmedaljen i gull gis for fortjenester av ekstraordinær nasjonal og samfunnsmessig betydning. Medaljen i sølv kan gis for mindre forhold.
Kongens fortjenstmedalje ble innstiftet for å fylle tomrommet etter Kong Oscar IIs medalje til belønning for fortjenstlig virksomhet (innstiftet 1882), Kong Oscar IIs belønningsmedalje (innstiftet 1873) og Kong Oscar IIs medalje til belønning for det norske landbruk (innstiftet 1887). Da disse medaljer var knyttet til den siste unionskongens navn, falt tildeling bort med unionsoppløsningen i 1905. Kongens fortjenstmedalje supplerer samtidig den mer fornemme St. Olavs Orden.
Innhold |
[rediger] Utforming
Kongens fortjenstmedalje bærer på forsiden regjerende monarks portrett sammen med monarkens valgspråk. Siden 1908 har medaljen båret bilde av Haakon VII, Olav V og Harald V. Valgspråket, «ALT FOR NORGE», har vært det samme. Baksiden har en krans med omskriften «KONGENS FORTJENSTMEDALJE». Navnet til den som tildeles medaljen inngraveres innenfor kransen. Medaljen er opphengt i et høyrødt bånd med en smal gul stripe i midten. Dette er riksbannerets farger.
Medaljen bæres på venstre side av brystet.
[rediger] Tildeling
Tildeling av Kongens fortjenstmedalje skjer i kongens navn. I løpet av medaljens hundreårige eksistens, fant det sted omkring 35000 tildelinger. Omkring 15 % av det totale antall tildelinger er i gull.[1]
Kongens fortjenstmedalje i gull kan tildeles som belønning av livslang innsats av landsomfattende betydning eller for pionérinnsats av landsgagnlig betydning på ett eller flere felt. Medaljen i gull kan videre hedre langvarig innsats for kunst, kultur og vitenskap. Den kan også tildeles for langvarig sosialt og humanitært arbeid av samfunnsmessig verdi og landsomfattende rekkevidde. Medaljen i gull kan også tildeles for fortjenstfull innsats i ett eller flere enkelttilfeller av ekstraordinær samfunnsmessig rekkevidde. Også oppfinnelser av samfunnsgagnlig art kan hedres med Kongens fortjenstmedalje i gull.
Kongens fortjenstmedalje i sølv kan tildeles som belønning av særlig fortjenstfull innsats over lengre tid, enten innsatsen har skjedd i offentlig stilling eller verv, i frivillige organisasjoner eller ved annet personlig virke av samfunnsnyttig art. Innsats innen kunst, kultur, vitenskap, sosialt og humanitært arbeid kommer i betraktning. Medaljen i sølv kan også tildeles for særlig fortjenstfullt arbeid i privat eller offentlig sektor, så fremt innsatsen ligger godt over det normale og med en tjenestetid på 40 år. Kongens fortjenstmedalje i sølv kan derutover også tildeles den som ved sin livsinnsats kan stå som eksempel for andre.
Enhver kan nominere kandidater til medaljen. Søknad om tildeling av medaljen skjer gjennom Fylkesmannen i fylket der den som foreslås er bosatt, men forslaget skal stiles til Kongen, ved Ordenskanselliet. I søknaden skal det redegjøres for den nominertes innsats i yrkesliv, verv og foreninger, lag og organisasjoner. I følge Det kongelige hoff bør forslag fremmes «i nær tilknyting til avslutninga på den verksemda som skal lønnast.»[2] Dette kan eksempelvis være ved avsluttet yrkeskarriere. Forslaget om tildeling av Kongens fortjenstmedalje' saksbehandles av Fylkesmannen, som utarbeider en anbefaling om sakens utfall. Denne oversendes så til Ordenskanselliet.
I 2008 ble det foretatt 274 tildelinger av Kongens fortjenstmedalje. Av disse var 73 (26,6 %) i gull. Kvinneandelen blant mottakerne av medaljen i gull var i 2008 16,4 %, for medaljen i sølv 30,3 %. Kvinneandelen for tildelingene i 2008 var totalt sett 26,6 %.[3] Det innkom i 2008 337 forslag (søknader) om tildeling av Kongens fortjenstmedalje. I alt 81 % av disse ble godkjent.[4]
[rediger] Rangrekkefølge
Kongens fortjenstmedalje i gull rangerer som den 8. høyeste norske dekorasjonen, etter Krigskorset, Medaljen for borgerdåd, Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, Den Kongelige Norske Fortjenstorden, Haakon VII Frihetskors, St. Olavsmedaljen med ekegren og Medaljen for Edel Dåd i gull, men over St. Olavsmedaljen.
Kongens fortjenstmedalje i sølv rangerer som den 20. høyeste norske dekorasjonen, etter Sivilforsvarsmedaljen med laurbærgren og over Deltagermedaljen.
[rediger] Referanser
- ^ Kongens fortjenstmedalje 100 år, kongehuset.no, 1. februar 2008.
- ^ «Kongens fortenstmedalje», kongehuset.no, 30. november 2006.
- ^ Norges statskalender 2009.
- ^ Årsberetning 2008, Det kongelige hoff, 2009, s. 49.
[rediger] Se også
- Oversikt over innehavere av Kongens fortjenstmedalje i gull med biografier på Wikipedia
- Oversikt over innehavere av Kongens fortjenstmedalje i sølv med biografier på Wikipedia
