Kongen av Bastøy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kongen av Bastøy
Generell informasjon
SjangerDrama
Historie
Utgivelsesår2010
Prod.landNorge
SpråkNorsk
Svensk
Aldersgrense11 (Norge)
Bak kamera
RegiMarius Holst
ProdusentKarin Julsrud
ManusforfatterMette Marit Bølstad
Lars Saabye Christensen
Dennis Magnusson
Eric Schmid
MusikkJohan Söderqvist
SjeffotografJohn Andreas Andersen
KlippMichal Leszczylowski
Foran kamera
Hovedrolle(r)Stellan Skarsgård
Benjamin Helstad
Trond Nilssen
Kristoffer Joner
Annen informasjon
BudsjettNOK 54 100 000[1]
Prod.selskap4 1/2
Eksterne lenker

Kongen av Bastøy er en norsk dramafilm fra 2010 om de tragiske forholdene ved Bastøy skolehjem, en tidligere internatskole og «Opdragelsesanstalt for forsømte Gutter» på øya Bastøy utenfor Horten. Filmen ble regissert av Marius Holst, og manus ble skrevet av Dennis Magnusson og Eric Schmid, basert på et manus av Lars Saabye Christensen og Mette Marit Bølstad. Kongen av Bastøy hadde offisiell premiere 17. desember 2010.

Den internasjonale tittelen er King of Devil's Island, og budsjettet er på 54 millioner kroner.[1] Dette gjør den til den dyreste filmen siden Max Manus som hadde et budsjett på 55 millioner. Filmen ble sett av 275 000 tilskuere da den gikk på norske kinoer.[2]

Filmen vant Amandapris i 2011 for beste norske kinofilm, beste mannlige birolle (Trond Nilssen) og beste musikk (Johan Söderqvist)[2] og har vunnet flere internasjonale filmpriser.

Handling[rediger | rediger kilde]

Handlingen i Kongen av Bastøy bygger på historiske hendelser fra det beryktede guttehjemmet i Oslofjorden.[3] Hovedperson er den 17 år gamle Erling (spilt av Benjamin Helstad) som blir sendt til Bastøy en råkald seinhøst omkring 1915. Der møter han blant andre den jevnaldrende Olav (Trond Nilssen), som har vært ved institusjonen i seks år, den sky og beskjedne Ivar (Magnus Langlete), Øystein (Morten Strøm) og andre «slemme» gutter i brakke C. Guttehjemmet styres med jernhånd av en autoritær Bestyrer (Stellan Skarsgård) og en alkoholisert og hensynsløs husfar Bråthen (Kristoffer Joner). Etter en mislykket flukt og en tragisk hendelse, fører etter hvert Erling og Olav an i et voldsomt opprør mot brutalitet og urettferdighet, og store militære styrker blir satt inn for å gjenvinne ro og orden.

Bakgrunnshistorie[rediger | rediger kilde]

Filmen er en dramatisert gjenfortelling av arbeidet, skolegangen og forholdene ved Bastøy skolehjem og en fri tolkning av det største opprøret der. Det skjedde 20. mai 1915, da mellom 30 og 40 gutter samlet seg om fire kamerater som tidligere hadde rømt. Gutteflokken nektet å arbeide, bevæpnet seg med gårdsredskaper og steiner, kuttet telefonledningen, stjal fyrstikker og sigarer og brente låvebygningen ned. Da lærerne og tre politikonstabler ikke fikk roet opptøyene, men ble drevet mot brygga, ble i alt over hundre bevæpnede marinegaster, blant annet fra panserskipet «Norge», to sjøfly og to undervannsbåter fra orlogsstasjonen i Horten tilkalt. Flere av guttene rømte til skogs. Alle kom seinere til rette. Ifølge ledelsen stod en nylig ankommet «tatergutt», en 18-årig blikkenslagerlærling fra Kristiania, bak uroen. Han ble sammen med tre jevnaldrende hovedmenn framstilt for fengsling etter hendelsene.[4]

Bastøy skolehjem ble drevet med streng disiplin fra 1900 til 1953, men fortsatte virksomheten som verneskole fram til 1970. Lokalene huser i dag Bastøy fengsel.

Bastøy skolehjem lå på øya Bastøy i Oslofjorden og var i drift fra 1900 til 1970. Bildet viser Bastøy fyrlykt
Panserskipet «Norge» ble satt inn mot gutteopprøret under «Bastø-affæren» 1915. Foto fra 1910.

Medvirkende[rediger | rediger kilde]

  • Stellan Skarsgård i rollen som Håkon
  • Benjamin Helstad i rollen som Erling - C19
  • Trond Nilssen i rollen som Olav - C1
  • Kristoffer Joner i rollen som Husfar Bråthen
  • Magnus Langlete i rollen som Ivar - C5
  • Morten Strøm i rollen som Øystein - C9
  • Daniel Berg som Johan
  • Odin G. Brøderud som Axel - C2
  • Magnar Botten i rollen som Lillegutt
  • Markus Brustad i rollen som Jan - C10
  • Agnar Jeger Holst i rollen som Arne
  • Tommy Håland i rollen som Terje - C7
  • Richard Safin i rollen som Eirik - C9
  • Frank-Thomas H. Andersen i rollen som Bjarne
  • Nils-Fredrik Tveter i rollen som Husfar
  • Martin Slaatto i rollen som Harald
  • Ellen Dorrit Petersen i rollen som Astrid

Innspillingen[rediger | rediger kilde]

Kongen av Bastøy er en europeisk samproduksjon. Filmen ble innspilt på location i Estland med omkring hundre statister i gutterollene. Flere bygninger ble reist i forbindelse med produksjonen, deriblant låven som brenner ned, utformet av produksjonsdesigner Janusz Sosnowski og scenograf Kristine Wilhelmsen. Det ble talt 14 språk på settet.

Priser og nominasjoner[rediger | rediger kilde]

Pris Kategori Nominert/vinner Resultat
Kanonprisen 2010[5][6] Beste regi Marius Holst Nominert
Beste produsent Karin Julsrud Nominert
Beste foto John Andreas Andersen Vant
Beste klipp Michal Leszczylowski Nominert
Beste lyddesign Tormod Ringnes Nominert
Beste produksjonsdesign Janusz Sosnowski Nominert
Filmfestivalen i Gøteborg 2011[7] Kodak Nordic Vision Award John Andreas Andersen Vant
Sølvklumpen 2010 Beste norske kinofilm Vant
Amandaprisen 2011[8][9] Beste norske kinofilm Vant
Beste mannlige skuespiller Benjamin Helstad Nominert
Beste mannlige birolle Trond Nilssen Vant
Beste foto John Andreas Andersen Nominert
Beste produksjonsdesign / scenografi Janusz Sosnowski Nominert
Beste visuelle effekter Camilla Fossen og Otto Thorbjørnsen, Storm Studios Nominert
Beste musikk Johan Söderqvist Vant
Beste lyddesign Tormod Ringnes Nominert
Folkets Amanda Nominert
Filmfestivalen i Hamburg 2011[10] Publikumsprisen Vant
Lübeck Nordic Film Days[10] NDR Film Prize for Best Feature film Vant
Lübecker Nachrichtens publikumspris Vant

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b VG november 2010: «Voldsomt norsk guttehjemsopprør fenger i USA»
  2. ^ a b «Seier med bismak for team Limbo» Aftenposten 20. august 2011
  3. ^ En utstilling om Bastøy skolehjem
  4. ^ «Bastøy skolehjem». Borre Historielag/Høgskolen i Vestfold. Arkivert fra originalen 24. februar 2012. Besøkt 6. september 2015. 
  5. ^ «Her er årets Kanonpris-nominasjoner». filmweb.no. 17. mars 2011. Besøkt 1. april 2021. 
  6. ^ «Årets Kanonpris-vinnere er kåret». motages.no. 5. april 2011. Besøkt 1. april 2021. 
  7. ^ «Publikumsprisen til Gazas tårer». aftenposten.no. 6. februar 2011. Besøkt 1. april 2021. 
  8. ^ «Amanda 2011 – de nominerte». rushprint.no. 23. juni 2011. Besøkt 1. april 2021. 
  9. ^ «Målløs Line takket datteren og eksen». vg.no. 21. august 2011. Besøkt 1. april 2021. 
  10. ^ a b «Fire priser til norske filmer i Lübeck». kreativtforum.no. 7. november 2011. Besøkt 1. april 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]