Kongedømmet Libya

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
المملكة الليبية
Al-Mamlaka al-Lībiyā
Kongedømmet Libya
Flag of the United Kingdom.svg
 
Flag of France.svg
1951 – 1969 Flag of Libya (1969–1972).svg
Flagg Våpen
Flagg Våpen
Nasjonalsang
Libya, Libya, Libya
Plasseringa til Libya
Hovedstad Tripoli
Benghazi
Al Bayda
Språk Arabisk
Religion Islam
Styreform Monarki
Konge
 - 1951-1969 Idris I av Libya
Historisk periode Etterkrigstiden
 - Uavhengighet 24. desember 1951
 - Statskupp 1. september 1969
Areal
 - 1954 1 759 530 km²
Innbyggere
 - 1954 est. 1 091 830 
     Befolkningstetthet 0,6 /km² 
Valuta Libysk pund
I dag en del av Libya

Kongedømmet Libya (arabisk: المملكة الليبية – Al-Mamlaka al-Lībiyā) ble opprettet som følge av en resolusjon 21. november 1949 i FNs generalforsamling og denne fastslo at Libya skulle være en uavhengig stat før 1. januar 1952.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Landet hadde vært en italiensk koloni etter at Italia erobret de osmanske provinsene Tripolitania, Fezzan og Kyrenaika under Den italiensk-tyrkiske krig

Italia ga kolonien navnet «Libya», som tidligere hadde blitt brukt av brukt av grekerne for hele Nord-Afrika, unntatt Egypt. Kong Idris I, emir av Kyrenaika, ledet motstanden mot den italienske okkupasjonsmakten mellom de to verdenskrigene.

Fransk/britisk administrasjon[rediger | rediger kilde]

Etter det tyske og italienske nederlaget i felttoget i Nord-Afrika under andre verdenskrig, var Tripolitania og Kyrenaika i årene 1943 til 1951 under britisk administrasjon, mens Frankrike kontrollerte Fezzan. Idris vendte tilbake fra asyl i Kairo i 1944, men avslo å bosette seg permanent i Kyrenaika inntil enhver utenlandsk kontroll ble fjernet i 1947. Ifølge betingelsene fra fredsavtalen med de allierte i 1947, gav Italia opp alle krav knyttet til Libya.[1]

Opprettelse[rediger | rediger kilde]

Idris representerte Libya i de påfølgende forhandlingene med FN. 24. desember 1951 erklærte Libya sin uavhengighet som et konstitusjonelt, arvelig monarki under kong Idris.

Oppdagelsen av betydelige oljereserver i 1959, og de påfølgende inntektene fra salg av olje gjorde at Libya gikk fra å være en av verdens fattigste nasjoner til å bli en meget velstående stat. Selv om oljen muliggjorde dramatiske økninger i regjeringens budsjetter, var det økt misnøye i befolkningen over den økte konsentrasjonen av landets rikdom som falt i hendene på kong Idris og landets elite forøvrig. Denne misnøyen bare fortsatte å øke da nasserisme og arabisk nasjonalisme spredde seg i Nord-Afrika og Midtøsten.

Gadafis statskupp[rediger | rediger kilde]

1. september 1969 gjennomførte en liten gruppe militært befal, ledet av offiseren Muammar Abu Minyar al-Gadafi, et statskupp mot kong Idris. Idris var i Tyrkia for medisinsk behandling da dette skjedde. Hans nevø, prins Sayyid Hasan ar-Rida al-Mahdi as-Sanussi, ble ny konge. Det ble raskt avklart at de revolusjonære offiserene som hadde kunngjort kong Idris avgang, ikke ønsket Sayyid som ny konge, og han ble avsatt og satt i husarrest samme dag. Monarkiet ble avskaffet, og Gadafi, som utropte Libya som den nye libyske arabiske republikk, ble i resten av sin regjeringstid betegnet som «Broderlig Leder og Guide for Revolusjonen» i offisielle uttalelser og presse.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hagos, Tecola W., (20. november 2004), «Treaty Of Peace With Italy (1947), Evaluation And Conclusion», Ethiopia Tecola Hagos, besøkt 18. juli 2006
  2. ^ US Department of State's Background Notes (November 2005) «Libya – History», U.S. Dept. of State Besøkt 13. april 2008