Konfliktråd

Konfliktråd er en norsk statlig tjeneste som tilbyr gratis mekling i både straffesaker og sivile saker. Hensikten er at partene gjennom dialog kan finne fram til gode løsninger enten det gjelder å gjøre opp for konkrete lovbrudd eller gjenopprette mellommenneskelige relasjoner. Å møte til mekling er frivillig og alle parter må samtykke til møtet. Konfliktråd er et tilbud til alle, uavhengig av alder.

I straffesaker er mekling et viktig alternativ til tradisjonelle straffereaksjoner – og reaksjonsformen legger til rette for at offer og gjerningsperson kan møtes sammen med en upartisk mekler.^{[trenger referanse]}

Eksempler på type saker i konfliktråd er lovbrudd som vold, trusler, innbrudd, skadeverk, mobbing, tyverier – og sivile konflikter som gjelder naboer, familie, husleie eller arbeidsplassen.

Konfliktrådenes virksomhet er regulert i konfliktrådsloven og tilhørende forskrift.

Mekling og meklere

Mekling skiller seg fra konfliktløsning i domstolene der det ofte handler om å få rett og vinne over den andre parten. I mekling bruker man dialogen – slik at partene i større grad får innsikt i hverandres handlinger, synspunkt og følelser.

Mekleren vil ta kontakt med deg og andre parter for å avtale tid for meklingsmøtet. Konfliktrådet har kort behandlingstid. Ved behov vil mekleren tilby deg en forsamtale for å informere om møtet der du kan stille de spørsmåla du måtte ha. Du kan selvsagt også be om en samtale. I noen saker vil konfliktrådet foreslå at flere enn bare de som er direkte involvert, møter. Et møte i konfliktrådet kan derfor ha fra to til mange deltagere. Behovet for å ha med støttepersoner vil avklares i forsamtalen. Partene kan ikke møta med advokat.

Møtet blir tilrettelagt av en eller to upartiske meklere. Oppgaven deres er å legga til rette for at partene skal kunne snakke samen. I møtet får alle høve til å fortelle om opplevelsene sine, reaksjoner og følelser rundt det som har skjedd, og om hva de ønska skal skje framover.

Det er partene og ikke mekleren, som kommer med forslag til hva som skal stå i en eventuell avtale. Det er som hovedregel to uker angrefrist på avtaler i straffesaker, mens i sivile saker kan partene selv avtala en angrefrist hvis de ønsker det. Partene kan også avtale å møtes flere ganger.

Ungdomsoppfølging og ungdomsstraff

I 2014 fikk konfliktrådet ansvaret for straffereaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. Unge lovbrytere mellom 15 og 18 år som har begått en eller flere kriminelle handlinger, kan ilegges ungdomsoppfølging eller ungdomsstraff dersom det vurderes at tett oppfølging vil kunne forebygge ny kriminalitet.

Ungdomsoppfølging er en strafferettslig reaksjon og kan fastsettes av påtalemyndigheten som vilkår for påtaleunnlatelse eller som overføring til konfliktrådet. Påtalemyndigheten kan også sette ungdomsoppfølging som vilkår for betinget bot. Retten kan sette vilkår om ungdomsoppfølging i dom på betinget fengsel eller betinget bot.

Ungdomsstraff er en egen straff som må fastsettes av retten. Det er strengere enn samfunnsstraff, og er ment å brukes der alternativet ville vært ubetinget fengsel eller lang samfunnsstraff.

For både ungdomsoppfølging og ungdomsstraff er det et vilkår at ungdommen og vergen samtykker. Trekkes samtykket tilbake, kan straffen omgjøres. Øvre grense for gjennomføringstid er ett år for ungdomsoppfølging og tre år for ungdomsstraff, men det normale er inntil to år.

«Restorative justice»

I Norge er konfliktrådet hovedleverandør av ulike tilnærmringsmåter som faller inn under den engelske betegnelsen «restorative justice» (RJ). RJ har til hensikt å gjenopprette mest mulig av den skaden offeret er blitt utsatt for gjennom den kriminelle handlingen. Gjennom å møte offeret, stille spørsmål og fortelle om hvilke følger lovbruddet har hatt, skal gjerningspersonen stimuleres til å forstå konsekvensene av egne handlinger og bli oppmuntret til å ta ansvar. Offeret kan få bearbeidet opplevelsen, redusert angst og få innflytelse på avtalen.

I en ordinær sak i rettsapparatet blir en kriminell handling definert som et lovbrudd mot staten, eller mot offentlige interesser – og gjennom det, blir offerets og ofte gjerningspersonens interesser sekundære. I restorative justice er gjerningspersonen først og fremst ansvarlig overfor skadelidte og lokalsamfunnet. Samfunnet gjør noe for offeret, ikke bare ved å gjøre noe mot lovbryteren.

Avtaler

Det kan inngås avtale i alle typer saker. I en avtale kan partene bli enige om erstatning for den skaden som er påført – enten ved at det betales en økonomisk kompensasjon eller at det avtales arbeidstimer. En forsoningsavtale kan være en god løsning dersom partene føler de har fått snakket ut om det som har skjedd – og hvordan de skal forholde seg til hverandre i framtida.

Personer under 18 år møter vanligvis med foresatte. Partene kan ikke møte med advokat.

Straffesaker fra politiet der partene blir enig om en avtale – og der avtalen innfris – medfører ingen registrering på den ordinære politiattesten. På den utvidede politiattesten slettes saken dersom det ikke begås nye lovbrudd de neste to årene.

De 22 konfliktrådene er faglig og administrativt underlagt Sekretariatet for konfliktrådene. Alle kan henvende seg til sitt lokale konfliktråd og be om bistand i konflikter. Pr. i dag finnes det ca. 600 kvalifiserte konfliktrådsmeklere. Meklervervet er knyttet til den kommunen mekleren bor i. Det kreves ingen formell utdanning, men det må gjennomføres et meklerkurs, og meklere må være over 18 år og ha plettfri vandel.

Forliksrådet

Parter kan også bli kalt til mekling i forliksrådet, dette er den laveste domstolen for sivile saker i Norge, og er ikke det samme som konfliktråd. Forliksrådet er både en meklingsinstitusjon og en domstol. Hvis saken ikke blir avgjort i forliksrådet, eller hvis en av partene ikke er fornøyd med resultatet, kan man som regel ta saken videre til tingretten. I konfliktrådet er det lekfolk som meklere og man holder saken utenfor rettsystemet.

• Forliksråd

Eksterne lenker

• Konfliktrådets nettsider
• Konfliktrådsloven