Konflikten mellom TINE og Synnøve Finden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Konflikten mellom TINE og Synnøve Finden var en markedskonflikt i Norge mellom to meieriprodusenter, TINE og den mindre produsenten Synnøve Finden, som startet i 2004 og ebbet ut året etter. Konkurransetilsynet ila TINE et overtredelsesgebyr på 45 millioner kroner for påstått brudd på konkurranseloven. TINE nektet å vedta gebyret, gikk rettens vei og ble i juni 2011 frifunnet av Høyesterett for brudd på konkurranseloven.

Beskrivelse av konflikten[rediger | rediger kilde]

Konflikten ble blottlagt i 2004 da TINE-ledelsen ble beskyldt for å ha tilbudt Rimi-kjeden 16 millioner kroner i rabatter for å stenge Synnøve Finden ute fra kjedemarkedet.[1] Konsernsjef Jan Ove Holmen i TINE gikk først ut og hevdet at tilbudet var et overslag som kom etter ønske fra ICA-kjeden. Dagligvarekjeden nektet for påstanden, og kort tid senere valgte Holmen å gå av.[2]

TINEs konkurrent Synnøve Finden hevdet på sin side at de var blitt presset ut av butikkhyllene i REMA 1000. Før jul i 2004 klaget de TINE inn for Konkurransetilsynet. TINEs konsernsjef plasserte ansvaret lengre nede i systemet. Få dager senere ble det kjent at konserndirektør for salg og marked i TINE, Ingrid Strøm-Olsen, hadde hatt ansvaret for avtaler og alt salg av TINE-produkter til dagligvarekjedene.

TINE og ICA beskyldte hverandre offentlig for å lyve om avtalen. 16. desember 2004 besluttet Konkurransetilsynet å granske saken, og på bakgrunn for klagen fra Synnøve Finden og avsløringen av ICA-tilbudet, valgte Konkurransetilsynet å gjennomføre en bevissikring, en «razzia», i lokalene til både TINE og Rema 1000.[3] Konkurransetilsynet varslet at det vurderte å gi TINE et straffegebyr på 45 millioner kroner for brudd på konkurranseloven.

Siden har det kommet flere påstander om manipulasjon med hylleplasser og leveranseavtaler som har pågått over lengre tid i norsk matvaremarked.[4] 6. mars 2005 gikk TINE til retten og ba om en midlertidig forføying for å hindre Konkurransetilsynet i å innhente ICA og Remas kommentarer til varselet.

Konflikten mellom TINE og Synnøve Finden førte til at TINE tapte markedsandeler, mens Synnøve Finden opplevde vekst.[3] Q-Meieriene har også hatt økonomisk vekst som følge av denne konflikten.[3]

TINE vant fram i retten[rediger | rediger kilde]

TINE godtok ikke boten fra Konkurransetilsynet og tok saken til retten. Dommen fra Oslo tingrett ble offentliggjort 25. mars 2009, og konklusjonen var at TINE ikke brøt konkurranseloven da de ble eneleverandør til REMA 1000 i 2004.[5] Staten ble også dømt til å betale TINEs saksomkostninger på ca. 12 millioner kroner.[5] Staten anket dommen, og Borgarting lagmannsrett avsa dom 7. september 2010 der TINE ble funnet skyldig, men gebyret ble redusert til 30 millioner. TINE anket til Høyesterett, og i dommen som falt 20. juni 2011 ble TINE frifunnet og tilkjent ytterligere saksomkostninger på 12,6 millioner kroner.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Tine tilbød Ica 16 mill.». VG. 5. februar 2005. 
  2. ^ «Tidlegare Tine-sjef Jan Ove Holmen fekk rett til slutt». Nationen. 28. juni 2011. Arkivert fra originalen 13. oktober 2014. Besøkt 9. oktober 2014. 
  3. ^ a b c «Omfattende razzia hos Tine og Rema». dn.no. 17. februar 2005. 
  4. ^ Betaling for hylleplass Virkninger for konkurransen i dagligvaremarkedet i Norge
  5. ^ a b Marita E. Valvik (26. mars 2009). «Tine vant melkesaken». Aftenposten, Økonomiseksjonen (norsk): 4. 
  6. ^ Dom i Høyesterett, 22. juni 2011

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]