Konerøya

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Konerøya
Geografi
ØygruppeBastianøyane
Høyeste punktUten navn (27 moh.)
Administrasjon
LandNorges flagg Norge
Posisjon
Kart
Konerøya
79°01′N 21°23′Ø

Konerøya er en av de mindre øyene av Bastianøyane, Svalbard, beliggende øst av Wilhelmøya og nordøst av Spitsbergen. Øyen er langstrakt med ca 1,5 km i nordvest-sydøstlig retning, mens bredden ikke overskrider 200 m. Den består av lave basaltklipper og sandbanker, og det høyeste punktet når 27 moh.

Bastianøyane ble oppdaget i 1867 av Nils Fredrik Rønnbeck, den første som seilte rundt Spitsbergen. De fleste øyene i Bastianøyane ble navngitt under den første tyske polarekspedisjonen (1868), ledet av Carl Koldewey, og denne er oppkalt etter Wilhelm Koner, en tysk geograf.

Nærmeste øyer er Langeøya ca 4 km mot nordvest og Geograføya ca 2 km mot syd.

Dyrelivet består i stor grad av isbjørn.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]