Kondensatormikrofon
En kondensatormikrofon er en mikrofon som er konstruert slik at membranen i mikrofonen er den ene platen i en kondensator.
En kondensator består av to ledende plater som ligger nær, men elektrisk isolert fra hverandre. Dersom man setter likespenning på kondensatoren, vil den ene plata bli positivt, den andre negativt ladet i forhold til hverandre. Ladningens størrelse er avhengig av platenes avstand og flate. Dielektrikumet er luft.
Når den ene plata i kondenssatormikrofonen vibrerer, forandres avstanden mellom platene, og derved kapasiteten. Ladningen Q i denne kondensatoren, som beskriver dens energi, er konstant. Slik blir dU = Q/dC hvor dU er spenningsendringen og dC kapasitetsendringen og Q er ladningen U*C. Følsomheten stiger derfor med tilført likespenning Udc.
Fordi membranen ikke har noen tung spole å dra på, er membranet lett i vekt. Siden geometrien er så enkel er frekvensresponsen svært flat og membranvekten letter responsen mot høye frekvenser. Kondensatormikrofoner trenger en polariserende likespenning for funksjonen, og drives enten av fantommating fra miksebordet, et innebygget batteri, eller en egen strømforsyning.
Elektretmikrofon [rediger]
I denne mikrofontypen er det festet en elektretfolie på den ene kondensatorplata. En slik folie har fått en fast ladning, derfor trenger en elektretmikrofon ingen spenningskilde for å virke som en kondensatormikrofon. Den nødvendige indre forsterkeren (ofte en emitterfølger) trenger imidlertid minst et par volt for funksjon. Uten denne ville signalet desimeres i tilkoplingsledningenes kapasitanser.
Denne elektrorelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. 
