Komposisjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Komposisjon betyr «å sette sammen ulike elementer til en helhet» og det brukes i alle kunstformer, som fotografi, malerier, tegning, musikk og litteratur.

Når man komponerer noe, går man som oftest ut i fra komposisjonsprinsippene. Dette kan være kontrast, bevegelse, balanse og enhet. Prinsippene hører sammen og skaper et bilde. Bevegelse skaper liv, og også system, oversikt og orden ved at elementene har et systematisk forhold til hverandre - dersom det ikke overdrives, da blir det rotete. Orden skaper enhet, og kontrast skaper dynamikk, gir spenning og liv til bildet slik at det blir mindre monotont. Man kan skape forskjeller og kontraster ved bruk av ulike størrelser, former, styrker, struktur, mønster eller uttrykk.

Eksempel på et prinsipp innen komposisjon er det gylne snitt.

Komposisjonsprinsipper innen musikk[rediger | rediger kilde]

Komposisjonsprinsipper innen design og fotografi[rediger | rediger kilde]

Kontrast[rediger | rediger kilde]

Innen fotografi og design brukes det ofte kontraster som mørk og lys, svart og hvit, størrelse-, farge-, form- og strukturkontraster. Kontraster og forskjeller i et bilde skaper spenning og liv og lager ett blikkfang. En komposisjon som bruker kontraster bevisst blir mer livlig og mindre monoton.

Harmoni og dynamikk[rediger | rediger kilde]

Harmoni i et bilde skaper en følelse av ro og balanse. Dette kan oppnås ved hjelp av små kontrollerte forskjeller mellom elementene i komposisjonen. Forskjellene må være så store at produktet ikke virker monotont, men det må heller ikke overdrives siden dette kan virke forstyrrende og ødelegge harmonien.

Dynamikk skaper en følelse av aktivitet, liv og spenning.

Bevegelse[rediger | rediger kilde]

Bevegelse i komposisjonen kan oppnås ved bruk av linjer: vertikale, horisontale eller diagonale. Innen fotografi kan det oppnås ved hjelp av bevegelsesuskarphet, et resultat av lengre lukkertid på kamerainnstillingene.

Bevegelse skaper en følelse av fremdrift, liv og spenning i bildet, men kan også gi system og orden.

Enhet[rediger | rediger kilde]

Enhet vil si at komposisjonen oppleves som en helhet. Det kan virke som en rytme, og det kan for eksempel være et objekt, en form eller en farge, som gjentar seg gjennom hele bildet, nesten som i musikk.

Spenning og liv[rediger | rediger kilde]

Når det skjer noe uventet eller hyggelig, skaper det spenning og liv. Eller det oppleves som noe skremmende, hvis det skjer noe utenom det normale og det som er forventet. Spenning kan oppstå mellom forskjellige elementer hvis det er stor forskjell, som for eksempel ulike størrelser på tekst, uttrykk eller forskjellig styrke (kontrast).

Eksempler man kan ta ut ifra et bilde: Dersom man har et bilde der man skal skape spenning og liv, kan man plassere de mørke partiene nederst i et bilde, da kan man få en følelse av trygghet. Mørke flater i øvre del av et bilde kan gi en dyster og tung følelse. Dette vil skape spenning og liv i et bilde.

Proporsjoner[rediger | rediger kilde]

Ordet proporsjon betyr forhold, som når du har forhold mellom to forskjellige størrelser, som for ekempel i en kontrast. Når det blir en slik forskjell skaper det liv, og sørger for at elementene fremhever hverandre.

Eksempler man tar ut fra et bilde: Det kan være forhold mellom to sider av samme element, du kan ha forholdet mellom høyde og bredde på et bilde, eller på et element i et bilde. En god proporsjon når det gjelder målbare størrelser er å følge det gylne snitt.

Balanse[rediger | rediger kilde]

Balanse er viktig for oss alle i vår tilværelse. Balanse gjør at du kan sykle, gå og løpe, eller å bare stå rett opp. I de fleste forhold vil hjernen lete etter balanse. Et trygt utgangspunkt for mediedesign er å tilstrebe balanse i bruken av virkemidler, kontrast, proporsjoner og bevegelse. Alle komposisjoner trenger i utgangspunktet balanse. Hvis en komposisjon er i ubalanse kan det skape forvirring og formidle utrygghet.