Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011/Nord-Trøndelag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dette er en underartikkel i en serie om Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011. Videre arbeid og ferdigstilling vil kunne skje svært langsomt, og andre brukere må gjerne bidra til fartsøkning.

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 blei avholdt 12. september 2011. Denne delartikkelen omhandler valgresultatet for Nord-Trøndelag og kommunene i dette fylket.

Stemmetall[rediger | rediger kilde]

Partiforkortelser: A = Arbeiderpartiet; SV = Sosialistisk Venstreparti; R = Rødt; Sp = Senterpartiet; KrF = Kristelig Folkeparti; V = Venstre; H = Høyre; Frp = Fremskrittspartiet; Dem = Demokratene i Norge; MdG = Miljøpartiet De Grønne; KSP = Kristent Samlingsparti; Kyst = Kystpartiet; PP = Pensjonistpartiet; NKP = Norges Kommunistiske Parti

Lokale lister: Meråker = Meråker tverrpolitiske bygdeliste; Verran = Bygdalista; Lierne = Lierne bygdeliste; Røyrvik = Samarbeidslista; Namsskogan = Optimum; Høylandet (1) = Bygdeliste for Høylandet; Høylandet (2) = Valgliste for Øvre-Høylandet og Kongsmoen krets; Fosnes = Sp/KrF

Kommnr Kommune A SV R Sp KrF V H Frp Dem MdG Lok 1 Lok 2 Total
1702 Steinkjer 3 935 410 3 640 166 382 890 858 10 281
1703 Namsos 2 270 1 065 329 260 449 890 557 5 820
1711 Meråker 438 75 158 210 118 51 177 1 227
1714 Stjørdal 4 551 439 77 1 849 410 475 1 655 853 162 10 471
1717 Frosta 262 109 284 79 139 421 1 294
1718 Leksvik 523 58 395 110 84 341 221 1 732
1719 Levanger 3 978 563 1 161 608 574 1 269 646 15 62 8 876
1721 Verdal 3 072 273 82 1 204 164 349 753 618 6 515
1724 Verran 439 359 28 274 87 41 1 228
1725 Namdalseid 260 482 42 63 50 897
1736 Snåsa 478 57 422 155 63 34 1 209
1738 Lierne 378 156 30 29 79 672
1739 Røyrvik 174 148 322
1740 Namsskogan 198 105 48 30 143 524
1742 Grong 503 105 531 52 112 1 303
1743 Høylandet 243 368 33 37 44 725
1744 Overhalla 722 68 748 63 96 234 1 931
1748 Fosnes 120 206 326
1749 Flatanger 91 50 109 22 191 65 91 619
1750 Vikna 476 59 280 159 290 329 360 1 953
1751 Nærøy 588 199 779 111 125 188 241 2 231
1755 Leka 102 30 208 30 370
1756 Inderøy 1 158 199 1 388 149 85 371 136 3 486
Total 24 959 3 864 159 14 898 2 338 4 052 7 611 5 017 15 224 64 012

Prosentvis[rediger | rediger kilde]

Kommnr Kommune A SV R Sp KrF V H Frp Dem MdG Lok 1 Lok 2 Total
1702 Steinkjer 38,3 4,0 35,4 1,6 3,7 8,7 8,3 100,0
1703 Namsos 39,0 18,3 5,7 4,5 7,7 15,3 9,6 100,0
1711 Meråker 35,7 6,1 12,9 17,1 9,6 4,2 14,4 100,0
1714 Stjørdal 43,5 4,2 0,7 17,7 3,9 4,5 15,8 8,1 1,5 100,0
1717 Frosta 20,2 8,4 21,9 6,1 10,7 32,5 100,0
1718 Leksvik 30,2 3,3 22,8 6,4 4,8 19,7 12,8 100,0
1719 Levanger 44,8 6,3 13,1 6,8 6,5 14,3 7,3 0,2 0,7 100,0
1721 Verdal 47,2 4,2 1,3 18,5 2,5 5,4 11,6 9,5 100,0
1724 Verran 35,7 29,2 2,3 22,3 7,1 3,3 100,0
1725 Namdalseid 29,0 53,7 4,7 7,0 5,6 100,0
1736 Snåsa 39,5 4,7 34,9 12,8 5,2 2,8 100,0
1738 Lierne 56,2 23,2 4,5 4,3 11,8 100,0
1739 Røyrvik 54,0 46,0 100,0
1740 Namsskogan 37,8 20,0 9,2 5,7 27,3 100,0
1742 Grong 38,6 8,1 40,8 4,0 8,6 100,0
1743 Høylandet 33,5 50,8 4,6 5,1 6,1 100,0
1744 Overhalla 37,4 3,5 38,7 3,3 5,0 12,1 100,0
1748 Fosnes 36,8 63,2 100,0
1749 Flatanger 14,7 8,1 17,6 3,6 30,9 10,5 14,7 100,0
1750 Vikna 24,4 3,0 14,3 8,1 14,8 16,8 18,4 100,0
1751 Nærøy 26,4 8,9 34,9 5,0 5,6 8,4 10,8 100,0
1755 Leka 27,6 8,1 56,2 8,1 100,0
1756 Inderøy 33,2 5,7 39,8 4,3 2,4 10,6 3,9 100,0

Kommunevise kommentarer[rediger | rediger kilde]

Fargekoder for partia:  AP   SV   Rødt   SP   KrF   V   H   Frp   KP   MDG   PP   X   X   X 

Flatanger[rediger | rediger kilde]

2 1 3 5 2 2
Mandatfordeling Flatanger

I Flatanger blei det stilt lister fra A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Venstre blei – tross en tilbakegang på 12,0 prosentpoeng – kommunens største parti, med 30,9 prosent av stemmene. Senterpartiet var nest størst med 17,6 (opp 4,2), mens Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet begge fikk 14,7 prosent. For Frp var dette en framgang på 2,7 prosentpoeng. A deltok i 2007 på ei fellesliste med SV, som fikk 16,7 prosent. I 2011 fikk altså A nesten det samme aleine, mens SV fikk 8,1 prosent. Valgdeltakelsen var 72,3 prosent. Kommunestyrets størrelse blei redusert fra 17 til 15.

Venstres Reidar Lindseth var ordfører foregående periode. Men samtlige andre parti stilte seg bak Senterpartiets kandidat, Olav Jørgen Bjørkås, som dermed blei valgt. Knut Staven (H) blei varaordfører.[1]

Fosnes[rediger | rediger kilde]

5 10
Mandatfordeling Fosnes

De 522 med stemmerett i Fosnes hadde to listemuligheter: Arbeiderpartiet fikk 36,8 prosent av stemmene (tilbake 3,6 prosentpoeng) og fem mandater, mens ei fellesliste for Senterpartiet og Kristelig Folkeparti fikk 63,2 prosent (opp 5,5) og ti mandater. Demokratene, som i 2007 fikk 1,9 prosent (sju stemmer), var ikke med denne gangen. Valgdeltakelsen var 63,0 prosent.

Ordfører blei Bjørg Tingstad og varaordfører Jarle Elden, begge fra Senterpartiet.

Frosta[rediger | rediger kilde]

3 1 4 1 2 6
Mandatfordeling Frosta

I Frosta stod valget mellom A, SV, Sp, KrF, V og H. Høyre blei størst med 32,5 prosent, en tilbakegang på 5,3 prosentpoeng. På de neste plassene fulgte Senterpartiet (21,9; ned 1,2) og Arbeiderpartiet (20,2; opp 0,3), mens Venstre økte mest – med 4,4 poeng til 10,7. Valgdeltakelsen var 68,6 prosent. Kommunestyret blei redusert i størrelse med fire mandater til 17.

Her gikk Sp, Ap, KrF og SV sammen under konstitueringa av kommunestyret, og de fikk dermed ni stemmer for sine kandidater, mot åtte for Høyre og Venstres. Ordfører blei noe uventa Johan Petter Skogseth, som stod på femteplass på Senterpartiets liste, men som av velgerne blei kumulert til topps. Ola Aursand (A) blei varaordfører.[2]

Grong[rediger | rediger kilde]

7 1 7 2
Mandatfordeling Grong

I Grong var det fem lister: A, SV, Sp, V og H. Senterpartiet gikk tilbake 14,4 prosentpoeng til 40,8 prosent, men blei likevel litt større enn Arbeiderpartiet, som økte med 14,2 poeng til 38,6. Venstre fikk fire stemmer færre enn i 2007, noe som gjorde at partiet mista sin kommunestyreplass. Valgdeltakelsen var 71,5 prosent.

Skjalg Åkerøy (Ap) ble valgt til ordfører i Grong. Dette skjedde etter en avtale med Høyre, som innebar at Høyre skulle få varaordføreren. Imidlertid blei det klart at et medlem av Arbeiderpartiets gruppe ville nekte å gi sin stemme til en Høyre-representant. Det heile endte med at A fikk også varaordførervervet ved Vigdis Linmo.[3]

Høylandet[rediger | rediger kilde]

6 10 1 1 1
Mandatfordeling Høylandet

Høylandet hadde tre partilister, A, Sp og V, og to lokale lister, Bygdeliste for Høylandet og Valgliste for Øvre-Høylandet og Kongsmoen krets. Senterpartiet fikk reint flertall med 50,8 prosent (ned 3,2 prosentpoeng), mens Arbeiderpartiet tok 33,5 prosent (opp 13,6). Venstre og de to lokale listene gikk alle litt tilbake og ligger på rundt fem prosent hver. SV hadde et mandat i foregående periode (4,8 prosent), men stilte ikke liste denne gangen. Valgdeltakelsen var 75,8 prosent.

Senterpartiets Lars Otto Okstad gikk av etter atten år som ordfører og overlot stolen til partifelle Hege Nordheim-Viken. Varaordfører blei Ole Joar Flaat (også Sp).[4]

Inderøy[rediger | rediger kilde]

10 2 13 3
Mandatfordeling Inderøy

I Inderøy stilte de sju stortingspartia opp: A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. De to største partia gikk mest fram: Senterpartiet med 3,0 prosentpoeng til 39,8 prosent, og Arbeiderpartiet med 6,2 poeng til 33,2. Fremskrittspartiet gikk mest tilbake, ei halvering med 3,8 poengs nedgang til 3,9. Valgdeltakelsen var 68,8 prosent. (Inderøy og Mosvik kommuner hadde på grunn av kommunesammenslåing valg til felles kommunestyre. Sammenlikningene er med sammenslåtte tall fra valget i 2007.)

Tidligere varaordfører i den gamle Inderøy kommune, Ida Stuberg (Sp), blei ordfører i den sammenslåtte kommunen med støtte fra KrF, H og V. Under konstitueringa samarbeidde ellers A, SV og Frp. Trine Berg Fines (H) blei varaordfører.[5]

Leka[rediger | rediger kilde]

4 1 9 1
Mandatfordeling Leka

I Leka var det lister for A, SV, Sp og V. Senterpartiet gikk tilbake 13,0 prosentpoeng, men fikk likevel reint flertall med 56,2 prosent av stemmene. Arbeiderpartiet gikk fram 8,9 poeng til 27,6. Venstrelista var ny og fikk 8,1 prosent, akkurat det samme som SV (ned 4,0). Valgdeltakelsen var 79,1 prosent.

Per Helge Johansen og Trond C. Hiller (begge Sp) blei valgt til ordfører og varaordfører.

Leksvik[rediger | rediger kilde]

7 6 2 5 3
Mandatfordeling Leksvik

Innbyggerne i Leksvik kunne velge mellom A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Høyre gikk fram 8,6 prosentpoeng til 19,7 prosent og blei kommunens tredje største. Alle de andre partia gikk tilbake, de to største mest: Senterpartiet ned 3,1 til 22,8 og Arbeiderpartiet ned 2,1 til 30,2 prosent. Valgdeltakelsen var 64,3 prosent.

En koalisjon bestående av Høyre, Sp, KrF og SV sikra gjenvalg av Einar Strøm (Sp) som ordfører. Jahn Winge fra Høyre blei varaordfører.[6]

Levanger[rediger | rediger kilde]

16 2 5 2 2 5 3
Mandatfordeling Levanger

Levangers befolkning kunne stemme på A, SV, Sp, KrF, V, H, Frp, Dem og MdG. Her blei Arbeiderpartiet størst med 44,8 prosent (opp 6,6), etterfulgt av Høyre med 14,3 (opp 5,8) og Senterpartiet med 13,1 (ned 2,4). Fremskrittspartiet gikk mest tilbake, med 4,6 poeng til 7,3. Valgdeltakelsen var 62,8 prosent.

Det blei gjenvalg av Arbeiderpartiets Robert Svarva som ordfører og Senterpartiets Hans Heieraas som varaordfører, i et samarbeid som også omfatta KrF.[7]

Lierne[rediger | rediger kilde]

8 4 1 2
Mandatfordeling Lierne

I Lierne var det lister for A, Sp, KrF og V, samt Lierne bygdeliste. Arbeiderpartiet har reint flertall med 56,2 prosent av stemmene (opp 4,2). Senterpartiet er nest størst med 23,2, men gikk tilbake 6,5 prosentpoeng. Bygdelista nesten dobla oppslutning og gikk fram med 5,8 poeng til 11,8 prosent. En svak nedgang gjorde at Venstre mista sitt mandat. Valgdeltakelsen var 60,9 prosent.

Arbeiderpartiet fikk rimeligvis både ordfører og varaordfører med henholdsvis Alf Robert Arvasli og Gun Jønsson Kveli.

Meråker[rediger | rediger kilde]

7 1 3 4 2 1 3
Mandatfordeling Meråker

Alternativa i Meråker var A, SV, Sp, V, H, Frp og Meråker tverrpolitiske bygdeliste. Arbeiderpartiet gikk ned 15,1 prosentpoeng og mista sitt reine flertall i kommunestyret, men er med 35,7 prosent fortsatt kommunens største parti. Venstre kom på andreplass etter ei økning på 10,4 poeng til 17,1. Bygdelista økte også, med 3,8 poeng til 14,4. prosent. Valgdeltakelsen var på 62,2 prosent.

Bård Langsåvold (Ap) blei gjenvalgt som ordfører, mens varaordførervervet gikk til Bjørn Aasvold (Sp). Senterpartiet, Høyre, Venstre, Bygdelista og Fremskrittspartiet hadde først planlagt et samarbeid med ordfører fra Venstre og vara fra Bygdelista, noe som ville ha brutt hundre år med Ap-styre i kommunen. Imidlertid valgte Sp og H å skifte side og heller alliere seg med Arbeiderpartiet.[8]

Namdalseid[rediger | rediger kilde]

6 10 1 1 1
Mandatfordeling Namdalseid

I Namdalseid var det lister for A, Sp, KrF, V og H. Senterpartiet økte med 1,6 prosentpoeng til 53,7 prosent og beholdt sitt reine flertall. For øvrig var det små endringer. SV stilte ikke slik som i 2007, noe som gjorde at det blei et ledig mandat. Dette gikk til Høyre. Kommunen deltok i forsøket med lavere stemmerettsalder, og de to yngste årskulla hadde en valgdeltakelse på 68,9 prosent, mens tallet for totalen var 64,7.

Steinar Lyngstad (Sp) og Arne Bratberg (Ap) blei valgt som henholdsvis ordfører og varaordfører.

Namsos[rediger | rediger kilde]

14 7 2 2 3 6 3
Mandatfordeling Namsos

Namsos hadde sju lister: A, SV, Sp, KrF, V, H, og Frp. Av disse hadde Arbeiderpartiet størst framgang, 11,1 prosentpoeng til 39,0 prosent, mens Sosialistisk Venstreparti gikk mest tilbake – med 7,4 prosentpoeng til 18,3. Høyre blei kommunens tredje største med en oppgang på 5,7 poeng til 15,3, mens Fremskrittspartiet gikk ned med 6,5 til 9,6. Valgdeltakelsen var 60,3 prosent.

A, SV og Sp inngikk samarbeid, slik at Morten Stene (A) blei gjenvalgt som ordfører, mens Kjersti Tommelstad (SV) fikk varaordførerposten.[9]

Namsskogan[rediger | rediger kilde]

5 3 1 1 3
Mandatfordeling Namsskogan

I tillegg til A, SV, Sp og Frp kan folk i Namsskogan stemme på den lokale lista Optimum. Denne gikk fram 14,0 prosentpoeng til 27,3 prosent og tok andreplassen fra SV, som gikk tilbake med 13,6 poeng til 20,0. Arbeiderpartiet er stabilt størst med 37,8 prosent (opp 0,6). Senterpartiet gikk tilbake 5,1 poeng til 9,2, mens Fremskrittspartiet, som var ny deltaker ved dette valget, fikk 5,7 prosent. Valgdeltakelsen var 73,7 prosent.

En avtale mellom Arbeiderpartiet og Optimum gjorde at Stian Brekkvassmo (A) blei valgt til ordfører og Reidar Smalås (Optimum) til varaordfører.[10]

Nærøy[rediger | rediger kilde]

7 2 10 2 2 3
Mandatfordeling Nærøy

Nærøy hadde lister fra A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Arbeiderpartiet gikk mest fram, med 7,1 prosentpoeng til 26,4, men Senterpartiet er fortsatt størst med 34,9 prosent (ned 2,8). På de neste plassene kommer Fremskrittspartiet (10,8 prosent) og SV (8,9), som begge gikk tilbake 4,2 prosentpoeng. Valgdeltakelsen var 58,1 prosent.

Et samarbeid mellom Sp, SV, H og KrF gav Senterpartiets Steinar Aspli fire nye år som ordfører.[11] SVs Tove Paulsen blei varaordfører.

Overhalla[rediger | rediger kilde]

8 1 8 1 3
Mandatfordeling Overhalla

A, SV, Sp, V, H og Frp stilte til valg i Overhalla. Senterpartiet er kommunens største parti med 38,7 prosent av stemmene etter en nedgang på 9,0 prosentpoeng. Arbeiderpartiet økte med 9,3 poeng og tok nesten Sp igjen – resultatet blei 37,4. Ellers var det bare små endringer, men Venstre mista likevel sitt mandat. Valgdeltakelsen var 70,1 prosent.

Ny ordfører blei Per Olav Tyldum (Sp). Ragnar Prestvik (A) blei varaordfører.

Røyrvik[rediger | rediger kilde]

7 6
Mandatfordeling Røyrvik

De 396 med stemmerett i Røyrvik kunne stemme på Arbeiderpartiet eller Samarbeidslista, som er ei fellesliste mellom frie velgere, H, KrF, Sp og V. Arbeiderpartiet økte 5,7 prosentpoeng til 54,0 og fikk sju av kommunestyrets tretten plasser. Samarbeidslista fikk 46,0 prosent (ned 2,1) fikk dermed seks mandater, mens det ved 2007-valget var motsatt. Demokratene, som ved forrige valg fikk 3,6 prosent (11 stemmer), stilte ikke denne gangen. Valgdeltakelsen var 82,1 prosent.

Arnt Mickelsen (A) blei kommunens nye ordfører med partifellen Liv Sigrun Tømmermo-Reitan som varaordfører.

Snåsa[rediger | rediger kilde]

8 1 8 3 1
Mandatfordeling Snåsa

Alternativa for Snåsas velgere var A, SV, Sp, V, H og Frp. Senterpartiet mista plassen som kommunens største parti på grunn av tilbakegang med 8,6 prosentpoeng til 34,9 prosent. Arbeiderpartiet økte med 3,5 poeng til 39,5. Venstre er tredje størst etter en framgang på 5,1 poeng til 12,8. Valgdeltakelsen var 70,6 prosent.

Senterpartiet og Venstre blei enig om samarbeid, og dermed kunne Vigdis Hjulstad Belbo (Sp) fortsette som ordfører. Varaordfører blei Ragnheid E. Ona-Hauffen (V).[12]

Steinkjer[rediger | rediger kilde]

18 2 16 2 4 4
Mandatfordeling Steinkjer

Landets sju største parti, A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp, stilte lister i Steinkjer. Arbeiderpartiet er kommunens største, 38,3 prosent etter en framgang på 2,2 prosentpoeng. Like etter fulgte Senterpartiet, som hadde størst framgang, 6,5 poeng til 35,4. Deretter er det et stort sprang til Høyre med 8,7 (fram 1,7) og Fremskrittspartiet med 8,3 (ned 7,0). Valgdeltakelsen var 63,0 prosent.

Senterpartiets Bjørn Arild Gram fikk fire nye år som ordfører etter å ha inngått samarbeid med Ap, V, Krf og SV, samme partnere som i 2007. Arbeiderpartiets May Britt Lagesen blei varaordfører.[13]

Stjørdal[rediger | rediger kilde]

18 2 7 2 2 7 3
Mandatfordeling Stjørdal

Folk i Stjørdal kunne stemme på A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp og MdG. Størst blei framgangen for det største partiet – Arbeiderpartiet økte med 10,6 prosentpoeng til 43,5 prosent. Motsatt vei gikk det for Senterpartiet, som mista 7,4 poeng til 17,7. Høyre gikk fram 5,0 til 15,8, mens Fremskrittspartiet gikk ned 5,9 til 8,1. Miljøpartiet mista sin plass i kommunestyret. Valgdeltakelsen var på 64,9 prosent.

Senterpartiets Johan Arnt Elverum kunne 72 år gammel ta fatt på sin fjerde periode som ordfører. Ole Hermod Sandvik fra Høyre inntok varaordførerstolen. En av Arbeiderpartiets representanter varsla ved konstitueringa at han ikke ville tilhøre si partigruppe og at han støtta Elverum som ordfører, men dette hadde ikke avgjørende betydning.[14]

Verdal[rediger | rediger kilde]

17 7 2 4 3
Mandatfordeling Verdal

I Verdal var det lister for A, SV, R, Sp, KrF, V, H og Frp. Høyre økte mest med 4,8 prosentpoeng til 11,6, mens Fremskrittspartiet sank 4,5 poeng til 9,5. Størst er Arbeiderpartiet med 47,2 prosent (ned 0,9) og Senterpartiet med 18,5 (opp 1,0). Valgdeltakelsen var 60,3 prosent.

Arbeiderpartiets Bjørn Iversen blei ordfører og Kristin Hildrum (også A) varaordfører etter et valgteknisk samarbeid med KrF.[15]

Verran[rediger | rediger kilde]

7 6 5 1
Mandatfordeling Verran

I Verran kunne velgerne velge mellom A, Sp, KrF, V, Frp og Bygdalista. Arbeiderpartiet tapte mest, men er fortsatt størst – ned 8,7 prosentpoeng til 35,7. Senterpartiet og Venstre økte mest, med henholdsvis 7,2 poeng til 29,2 og med 10,9 poeng til 22,3. Bygdalista falt ut av kommunestyret. Valgdeltakelsen var 61,0 prosent.

Bjørn Skjelstad (Sp) blei ny ordfører, mens André Nikolai Skjelstad (V) blei varaordfører.

Vikna[rediger | rediger kilde]

6 1 3 2 3 4 4
Mandatfordeling Vikna

I Vikna stilte de sju stortingspartia, A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Kommunens største parti er Arbeiderpartiet med 24,4 prosent, en oppgang på 1,3 poeng. På andreplass kom Fremskrittspartiet med 18,4 prosent (ned 2,3). Høyre økte mest, med 7,2 poeng til 16,8, mens Kristelig Folkeparti var taperen med en tilbakegang på 12,3 poeng til 8,1. Valgdeltakelsen var 63,5 prosent.

Et fempartisamarbeid mellom A, Sp, V, KrF og SV gav ordførerplassen til tidligere varaorfører Reinert Eidshaug (A), mens Kjartan Tørum (Sp) kom inn som ny varaordfører.[16]

Fylkestingsvalget[rediger | rediger kilde]

Nord-Trøndelag har en parlamentarisk styringsmodell med et fylkesråd som «regjering». Valgresultatet førte til et samarbeid mellom Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, der posisjonene blei slik fordelt:[17]

Nøkkeltall[rediger | rediger kilde]

A SV R Sp KrF V H Frp Dem KSP Kyst MDG Sum
Stemmer 25 161 3 191 418 11 532 2 306 2 870 7 384 4 980 100 156 134 400 58 632
Prosent 42,9 5,4 0,7 19,7 3,9 4,9 12,6 8,5 0,2 0,3 0,2 0,7 100,0
Endring F-07 5,6 -2,7 0,7 -2,3 -0,5 -1,1 4,6 -4,8 0,0 0,3 0,0 0,1
Representanter 15 2 0 7 1 2 5 3 0 0 0 0 35
Endring F-07 2 -1 -1 2 -2 0

Kommunevise resultater[rediger | rediger kilde]

Tabellen viser prosent av antall avgitte stemmer i kommunen.

Kommnr Kommune A SV R Sp KrF V H Frp Dem KSP Kyst MDG Total
1702 Steinkjer 45,1 4,1 0,7 24,6 1,9 4,2 10,7 7,6 0,1 0,2 0,2 0,6 100,0
1703 Namsos 43,9 11,2 0,6 7,5 4,3 5,2 14,5 11,5 0,2 0,5 0,2 0,5 100,0
1711 Meråker 48,3 6,9 0,5 14,1 1,6 8,4 11,7 7,2 0,2 0,3 0,0 0,7 100,0
1714 Stjørdal 46,7 3,9 0,9 13,9 4,0 4,1 16,1 8,3 0,3 0,3 0,2 1,3 100,0
1717 Frosta 27,5 4,3 0,3 23,0 7,3 5,8 25,4 5,1 0,1 0,3 0,3 0,5 100,0
1718 Leksvik 33,5 3,2 0,5 20,7 6,2 4,7 18,3 11,6 0,3 0,2 0,3 0,6 100,0
1719 Levanger 42,9 7,0 0,6 14,2 7,0 4,8 14,7 7,2 0,2 0,3 0,3 0,7 100,0
1721 Verdal 47,7 4,0 1,2 18,7 2,4 3,7 11,6 9,5 0,2 0,2 0,2 0,7 100,0
1724 Verran 39,5 1,7 0,4 18,7 3,2 20,7 5,3 9,4 0,1 0,5 0,3 0,2 100,0
1725 Namdalseid 36,3 3,7 0,3 38,9 4,5 4,4 5,3 5,8 0,0 0,3 0,3 0,3 100,0
1736 Snåsa 42,1 4,9 0,9 35,5 0,7 4,7 5,9 4,2 0,0 0,0 0,4 0,7 100,0
1738 Lierne 45,2 1,9 0,3 27,6 4,2 4,4 6,3 9,5 0,0 0,0 0,2 0,3 100,0
1739 Røyrvik 52,1 2,6 0,3 19,8 5,6 4,3 6,9 6,3 0,0 1,3 0,3 0,3 100,0
1740 Namsskogan 46,3 11,4 0,4 17,6 2,0 3,6 5,6 12,0 0,2 0,0 0,2 0,7 100,0
1742 Grong 39,1 8,8 1,1 31,6 1,0 3,7 7,7 6,9 0,0 0,0 0,0 0,3 100,0
1743 Høylandet 40,4 2,6 0,0 42,4 1,4 4,4 4,9 3,4 0,0 0,0 0,2 0,3 100,0
1744 Overhalla 41,4 4,7 0,6 30,6 1,3 3,1 7,5 10,2 0,1 0,2 0,1 0,2 100,0
1748 Fosnes 29,6 3,7 0,7 47,3 6,5 1,0 3,7 6,8 0,0 0,0 0,7 0,0 100,0
1749 Flatanger 25,7 6,3 1,3 18,8 4,9 17,4 11,4 14,0 0,0 0,0 0,2 0,0 100,0
1750 Vikna 37,2 3,5 0,6 13,9 7,6 7,2 13,5 15,1 0,2 0,3 0,5 0,4 100,0
1751 Nærøy 34,9 6,9 0,7 26,3 5,6 5,2 7,8 11,2 0,1 0,2 0,5 0,6 100,0
1755 Leka 30,7 6,9 0,0 43,1 0,3 6,5 2,3 8,5 0,0 0,0 0,7 1,0 100,0
1756 Inderøy 40,2 5,6 0,6 26,6 4,0 3,3 13,7 4,9 0,1 0,3 0,0 0,6 100,0

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Bjørkås blir Flatanger-ordfører», Namdalsavisa 23. september 2011; besøkt 24. november 2011.
  2. ^ «Fra SiNOT til ordførerstolen», Levangeravisa 25. oktober 2011; besøkt 24. november 2011.
  3. ^ «De skal styre skuta i Grong», Namdalsavisa 21. oktober 2011; besøkt 24. november 2011.
  4. ^ «Første ordfører med doktorgrad», Trønder-Avisa 19. oktober 2011; besøkt 24. november 2011.
  5. ^ Protokoll fra konstituerende møte i kommunestyret 17. oktober 2011.
  6. ^ «Fire nye år for Strøm», Trønder-Avisa 29. september 2011; besøkt 24. november 2011.
  7. ^ «Nå er de enige», Levangeravisa 15. september 2011; besøkt 24. november 2011.
  8. ^ «Gjenvalgt som ordfører», Trønder-Avisa 31. oktober 2011; besøkt 24. november 2011.
  9. ^ «Morten og Kjersti styrer Namsos», Namdalsavisa 17. september 2011; besøkt 24. november 2011.
  10. ^ «Brekkvassmo (Ap) ny ordfører», Namdalsavisa 13. september 2011; besøkt 24. november 2011.
  11. ^ «Samarbeidspartiene ble enige om ordfører», Namdalsavisa 15. september 2011; besøkt 24. november 2011.
  12. ^ «Fortsetter som ordfører i Snåsa», Trønder-Avisa 16. september 2011; besøkt 24. november 2011.
  13. ^ «Gram fortsetter som ordfører», Trønder-Avisa 13. september 2011; besøkt 24. november 2011.
  14. ^ «Elverum og Sandvik på plass», Stjørdalens Blad 29. september 2011; besøkt 24. november 2011.
  15. ^ «Høyre brøt i Verdal – Krf sikrer Ap ordføreren», Trønder-Avisa 16. september 2011; besøkt 24. november 2011.
  16. ^ «Ap og «kameratene» i sentrum fant tonen», Namdalsavisa 23. september 2011; besøkt 24. november 2011.
  17. ^ «Påtroppende fylkesråd presenterer seg», nyhetsmelding hos Nord-Trøndelag fylkeskommune 5. oktober 2011; besøkt 6. august 2012.