Kommercekollegiet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kommercekollegiet var betegnelsen for en administrativ enhet under eneveldet som vesentlig tok seg av finansielle saker. Det bestod med avbrytelser og omlegninger fra 1668 til 1848, og var undertiden også underlagt andre grener av forvaltningen, som politi og tollvesen.

Kommercekollegiet var en del av den såkalte kollegiale administrasjon under eneveldet; det bestod til forskjellige tider dels som særlig avdeling, dels forenet med andre deler av sentraladministrasjonen (politi-, tollvesen, landvesen).

Kollegiet hadde dog — iallfall fra 1735 — sine egne kontorer (underavdelinger), hvor saker vedrørende handel, fabrikk- og industridrift etc. ble behandlet, før de ble forelagt det samlede kollegium til avgjørelse.

Det første kommercekollegium[rediger | rediger kilde]

Kommercekollegiet ble opprettet 1. oktober 1668, men fikk først sin instruks den 22. september 1670. Blant annet hørte oppmåling av skip inn under kommercekollegium, men etter at disse ved kongelig resolusjon av 14. november 1691 ble utskilt er det stille fra det første kommercekollegium, og det har hverken etterlatt seg protokoller eller saker.

Andre kommercekollegium[rediger | rediger kilde]

I årene 1704-1708 bestod et Kommercekollegium, opprettet ved kongelig instruks av 26. januar 1704. Ved kongelig instruks av 23. mars 1708 ble Kommerskollegiet forent med politivesenet i København til et Politi- og Kommercekollegium. Ifølge lønningsreglementene fra 1724 var dette Kollegium forent med magistraten i Købehavn, inntil det ble opphevet ved forordningen av 5. januar 1731.

Denne forening førte til, at Kollegiets arkiv nesten gikk fullstendig tapt ved brannen i 1728 av København rådhus.

Tredje kommercekollegium[rediger | rediger kilde]

I årene 1735-1768 utgjorde Kollegiet en avdeling under General-, Lands-, Økonomi- og Kommercekollegiet (reskript av 5. desember 1735).

Ved forordningen av 15. februar 1768 ble Generalkommercekollegiet opprettedet som en avdeling av General-Toldkammer- og Kommercekollegiet, men ved forordningen av 4. juni 1771 ble det, sammen med flere andre kollegier under Johann Friedrich Struensees styre, lagt til Finanskollegiet og ble helt nedlagt ved forordningen av 18. juli 1771.

Ved reskript av 14. januar 1773 ble de eldre kollegier for det meste gjenoprettet, således også Generallandøkonomi- og Kommercekollegiet.

Ved reskript av 9. februar 1816 ble Kommercekollegiet (som i 1768-71) forenet med det Vestindisk-Guineiske Rente- samt Generaltoldkammer til et Generaltoldkammer- og Kommercekollegium.

Etter 1848[rediger | rediger kilde]

Fra mars 1848 kom Generaltoldkammer- og Kommercekollegiet under ledelse av handelsministeren — og ble derfor ofte benevnt som Handelsministeriet, men da kollegiet ble nedlagt ved kunngjørelse av 24. november 1848, ble de underlagte saker vedrørende handel (unntatt hva som kom til å sortere under Udenrigsministeriet), industri-, kanal-, havne-, vannbygnings- og fabrikksvesenet overført til Indenrigsministeriet.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Georg Kringelbach, Den danske civile Centraladministrations Embedsetat 1660-1848 [1889]
  • Georg Kringelbach, Den civile Centraladministration 1848-1893 [1894]).
  • Anders Monrad Møller: Frederik den Fjerdes Kommercekollegium og Kongelige Danske Rigers Inderlig Styrke og Magt (Akademisk Forlag, 1983)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]