Komiteen for et fritt Irak

Komiteen for et fritt Irak var en norsk støttekomite for De irakiske opprørerne som kjempet mot de amerikanskledede koalisasjonsstyrkene og de USA- og FN-støttede, valgte myndighetene i Irak under Irak-krigen. Komiteen samlet inn penger til medisinsk utstyr til irakiske opprørsgrupper, først og fremst Iraks Patriotiske Allianse, og har markerte seg offentlig med demonstrasjoner på gata, utspill i media og åpne møter. Komiteen støttet ikke opprørernes massakrer på irakiske sivile.

Blant de sentrale frontfigurene for komiteen er Lars Akerhaug (med i RV), Jan Steinholt (med i ML-gruppa Revolusjon) og Hind Dakhil (3. kandidat på RVs stortingsliste i 2005). Andre sentrale aktivister er Rolf Jørgensen (med i ML-gruppa Revolusjon), Mohammed Samarai (med i Iraks Patriotiske Allianse) og Arnljot Ask (med i Rødt). Enkelte irakiske flyktninger har demonstrert mot komiteens møter, og beskyldt den for å støtte terrorisme.^{[trenger referanse]}

Organisasjonen har hatt lokalavdelinger i Oslo, Bergen og Trondheim.^{[trenger referanse]}

I komiteens politiske plattform skriver komiteen følgende:

Kampen det irakiske folket fører er en kamp for alle bevegelser, folk og nasjoner som kjemper for frigjøring fra USA-imperialismen. Derfor må vi samle oss i en sterk støtte til den irakiske motstandskampen. Hvis vår støtte kan bidra til deres kamp for å knuse USAs forsøk på å innsette et quislingregime og i framtiden kaste ut invasjonstroppene vil det være en seier for oss alle. Det vil være en ny inspirasjon for frigjøringskampen for folket i Palestina og Afghanistan og for frigjøringskampene i hele verden.

Komiteen for et fritt Irak sammenliknet invasjonen av Irak blant annet med tyskernes invasjon av Norge og omtaler det nye regimet i Irak som et «quislingstyre». Valget 30. januar 2005 karakteriseres som en «valgfarse». Komiteen for et fritt Irak hevder at «[s]lik det norske folket hadde rett til å kjempe med alle nødvendige midler mot okkupasjonsmakten, har også irakerne rett til å drive motstand mot okkupasjonen. Det er ikke motstandsbevegelsen mot okkupasjonen, men okkupantene som er terrorister!»

I april 2006 ble det kjent at Stortingets EOS-utvalg hadde refset Politiets sikkerhetstjeneste for i 2004 å ha registrert medlemmer av «en organisasjon som uttrykker støtte til opposisjonsgrupper som benytter seg av voldelige midler». Ifølge Lars Akerhaug er det mye i de opplysningene som foreligger om refsen at det dreier seg om KFI.^[1]