Kolostomi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Kolostomi er en kunstig åpning fra tykktarmen. Den vanligste årsaken til at noen får anlagt kolostomi, er kreft i endetarmen eller i de nedre delene av tykktarmen. Medfødte misdanninger, divertikler på tykktarmen, ulykker, stråleskader og fistler kan også gjøre det nødvendig med en kolostomi.

Kolostomiene kan være midlertidige eller permanente. Hensikten med en midlertidig stomi er å avlaste tarmen i en periode. Permanent kolostomi er som regel aktuell ved kreft i endetarmen.

Lagene i tykktarmen syes fast i et hull i huden foran på magen, vanligvis like nedenfor beltehøyde. Avføringen kommer da ut og samles i en spesiell plastpose, «kolostomipose». Denne posen festes med en plate med hull i som limes på huden og på siden av plastposen. Posen har en egen ventil for å slippe ut tarmluft. Pasientene får utstyret på blå resept som sikrer at det ikke blir en stor økonomisk utgift.