Kolbjørn Botten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kolbjørn Botten
Født9. apr. 1942[1]Rediger på Wikidata
Død19. feb. 2024[1]Rediger på Wikidata (81 år)
BeskjeftigelseVisesanger Rediger på Wikidata
BarnElse-May Botten[2]
NasjonalitetNorge
UtmerkelserKongens fortjenstmedalje i sølv (2010)
Musikalsk karriere
SjangerVisesang

Kolbjørn Botten (1942–2024)[3] var en norsk sanger, komponist og kulturgründer fra Valsøybotn i Heim kommune. Han var initiativtaker til den årlige Fosskonserten i fossen på Valsøybotn.[4] 19. juni 2010 ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv for sitt virke som kulturformidler.[5]

Kolbjørn gikk lærerskole i Trondheim og tok videreutdanning i musikk på Hamar lærerhøgskole. Han arbeidet som lærer mesteparten av yrkeslivet med et avbrekk som leder på Botten Settefisk AS.

Kolbjørn giftet seg med Norveig Botten i 1963 og de fikk barna Lars, Irene, Nils Børge og Else-May.[6] Etter hvert fikk de også flere barnebarn og oldebarn.

Musikkarriere[rediger | rediger kilde]

Kolbjørn etablerte visegruppa Skuggsjå, som gav ut 2 LP plater; «På gamle tufter» i 1981 og «Skuggsjå» i 1983. Skuggsjå er et gammelt ord for speil, og det å speile historien har vært en rød tråd gjennom livet hans.

Kolbjørn var opptatt av å videreformidle historier, og han leverte ønsker og ideer til både Anders K. Sæther, Margrete Seter og Jørgen Gravvold. De skrev tekstene og Kolbjørn satte melodier til de.

Kolbjørn utvidet repertoaret fra vise- og popmusikk til klassisk, og sanglærer Helge Birkeland, var en stor inspirasjonskilde. Kolbjørn sang i Nordmøre kammerkor og Nordmøre Solistkvartett, og var bassolist på flere klassiske verk, som Händels «Messias» og «Magnificat» og «Juleoratoriet» av Bach. Han var også med og framførte «Figaros Bryllup» av Mozart i Festiviteten i Kristiansund i 1984.

På midten av 80-tallet var Kolbjørn på kirketurne sammen med organist Rolf Nyhus i Trøndelag og på Nordmøre. Her kom stemmeprakten hans virkelig til sin rett. Han sang arier av Bach, Händel og Haydn, og Negro Spirituals og Folketoner fra Nordmøre.

Etter hvert ble fokuset mest på egenskrevne sanger, og han gav ut 3 solo-CDer med egen musikk; «Månin dre...» i 1996, «Morild i blodet» i 2003 og «Sjå ette lys» i 2012.

Engasjement i lokalt kulturliv[rediger | rediger kilde]

Lokalhistorie[rediger | rediger kilde]

Kolbjørn var spesielt interessert i historien i og rundt heimplassen, Valsøyfjord. Tidlig 1900-tallet var en periode med stor industri, mange arbeidsplasser, stort folkeliv og handel på Enge. En av de tingene Kolbjørn samlet inn var bilder fra denne tida. Disse gav han ut i boka «Valsøyfjordbilder», som han og fikk Halsa kommunes kulturpris for i 1986. Boka inneholder bilder av de som stod på og arbeidet og kjempet for sitt og sine. Men, også historiske bilder av hvordan de håndterte og foredlet tømmer.

Halsa Historielag[rediger | rediger kilde]

Kolbjørn var i flere år leder i Halsa Historielag. I 1992 kjøpte historielaget Otnesbrygga, som ble restaurert av dyktige håndtverkere. Dyktige handverkere og lagets 300 medlemmer hjalp til med dugnadsarbeid. Når Otnesbrygga var ferdig ble den et nytt samlingspunkt. Kulturhus, café, kunstutstilling, konserter og klubbhus for veteranbåt-entusiaster. Dansefester, lygerkvelder, auksjoner, bokbad med Anne Karin Elstad. Ingebrigt Steen Jensen, Hot Club de Norvege, Come Shine, Ola Kvernberg og Hørkelgaddan.

I 1993 fikk Kolbjørn på nytt Halsa kommunes kulturpris. Og Halsa Historielag fikk i 1994 vernepris for sitt imponerende arbeid med Otnesbrygga, fra Fortidsminneforeninga på Nordmøre.

Otnesbrygga veteranbåtklubben ble startet, og det ble arrangert årlige Veteranbåttreff med mange tilreisende deltakere på Otnesbrygga. Halsabrura ble ferdigbygd til 1000-årsjubileet i Trondheim, og under Kyststevnet deltok båten på kapproing og vant i sin klasse. Dette førte til at kystkulturen blomstra. Veteranbåtstevna opplevde sine beste år.

Geitbåtmuseet[rediger | rediger kilde]

Kolbjørn m.fl. samlet inn rundt 50 båter fra nausta rundt om på Nordmøre. Han hadde mye kontakt med Nordmøre Museum for å få dem til å bli med. I 1995 lyktes de til slutt å få stiftet Geitbåtmuseet som en del av Nordmøre Museum.

I 1996 fikk Kolbjørn Kuliprisen fra Nordmøre Historielag for framtredende innsats med historisk arbeid, med bl.a. Geitbåtmuseet, Otnesbrygga og billedboka «Valsøyfjordbilder».

Fosskonserten[rediger | rediger kilde]

Kolbjørn var ildsjelen bak Fosskonserten[1]. Sammen med Halsa Historielag ble den første Fosskonserten, med Gåte på scenen, arrangert i 2003. I tillegg bidro grunneiere, bygdefolk og Valsøyfjord idrettslag til gjennomføringen.

I 2008 fikk Kolbjørn «Hedersrosen» fra Adresseavisa for sitt initiativ til Fosskonserten.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

På gamle tufter[rediger | rediger kilde]

1981

  • Finnguten
  • Folldalshuldra
  • Ola Funnin
  • Stor-Far
  • Lauvfall i litl-salen
  • Sigrid og Knut
  • Månen og eg
  • Hallo, Else-May
  • Små-Jo og lensmainn
  • På gamle tufter
  • Katta-strofe
  • Dauingtjønna
  • Døl-Mari
  • Dauingdansen

Skuggsjå[rediger | rediger kilde]

1983

  • Taterslaget
  • Han Små-Jo og notlaget
  • Teologens prøvelse
  • Svarrabærje
  • Sildballbygda blandakor
  • Din song
  • Han Olaf og spikar´n
  • Botnabrura
  • Skuggsjå
  • Fredsvise

Månin dre …[rediger | rediger kilde]

1996. Produsent: Frode Fjellheim.

  • Din song
  • Et gammelt fjølnfar
  • Fesken i vinjifjorden
  • Fesktørkar lysholm
  • Kalles e vi, vi?
  • Kvinnfolka på berget
  • Månin dre …
  • På hysmea med nå beste
  • Ragna, Ragna
  • Skull vorre her snart
  • Strandsettarsong

Morild i blodet[rediger | rediger kilde]

2003. Produsent: Jostein Ansnes.[7]

  • Byen lengte etter vannet
  • Satans søring
  • Gi Stefan
  • Fløttkjerringvise
  • Morild i blodet
  • Havet
  • Gamle venn
  • Halle, Else-May
  • Visa til deg
  • Tango Kattastrofe
  • Han Olaf og sagja
  • Seinsommarvals
  • Sommar`n Sjuognitti
  • Eg har ein heim

Sjå Ette Lys[rediger | rediger kilde]

2012.[8] Produsent: Jostein Ansnes.

  • Sjå Ette Lys
  • Blues i Grått
  • Klaksvikbåten
  • Mjukar Hell Myrull
  • Olaf og Møkkja
  • Fossen
  • Bli Med Te Øyan
  • Madonna
  • Lys
  • Reidar Og Skjæret
  • I Huldrehaugen
  • Voggevise Til Ei Trøytt Jord

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Kolbjørn Botten | Minneside», verkets språk bokmål, utgitt 1. mars 2024, besøkt 23. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.stortinget.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Myrhaug, John M. (23. februar 2024). «Kolbjørn Botten er død»Betalt abonnement kreves. Avisa ST. Besøkt 23. februar 2024. «Kolbjørn Botten, 1942–2024.» 
  4. ^ Stein Arne Sæther (16. februar 2007). «Ekspedisjon til bakevja – trodde vi …». Adresseavisen. Arkivert fra originalen 10. november 2011. Besøkt 15. desember 2011. 
  5. ^ Ragnhild Godal Tunheim (23. juni 2010). «Kongens fortjenstmedalje i sølv til Kolbjørn Botten». Halsa kommune. Arkivert fra originalen 8. mars 2013. 
  6. ^ «Biografi: Norderhus, Else-May». Stortinget. 9. november 2021. Besøkt 28. november 2021. 
  7. ^ Jan Øivind Jensen (11. november 2003). «Botten fremdeles med morild i blodet». Tidens Krav. 
  8. ^ «Ser etter lyset». Driva.