Kokken, tyven, hans kone og hennes elsker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kokken, tyven, hans kone og hennes elsker
Orig. The Cook, the Thief, His Wife & Her Lover
Nasjonalitet Storbritannia - Frankrike
Sjanger Krimdrama - Romantikk
Svart komedie
Regissør Peter Greenaway
Produsent Pascale Dauman
Daniel Toscan du Plantier
Kees Kasander
Denis Wigman
Manus Peter Greenaway
Medvirkende Michael Gambon
Helen Mirren
Alan Howard
Richard Bohringer
Tim Roth
Musikk Michael Nyman
Sjeffotograf Sacha Vierny
Klipp John Wilson
Utgivelsesår 11. september 1989 (Canada, Toronto Film Festival)
13. oktober 1989 (UK)
6. april 1990 (USA)
Lengde 95 min. (forkortet versjon)
Aldersgrense 18 år (1990)
IMDb-profil
Medietilsynet

Kokken, tyven, hans kone og hennes elsker (originaltittel: The Cook, the Thief, His Wife & Her Lover) er en britisk-fransk romantisk kriminaldrama og svart komedie fra 1989 regissert og skrevet av Peter Greenaway. Hovedrollene spilles av Helen Mirren, Michael Gambon og Alan Howard, mens andre sentrale roller spilles av Richard Bohringer og Tim Roth.

Filmen fikk en del oppmerksomhet, dels grunnet dens nakenskildringer og dels grunnet enkelte groteske innslag. Filmen regnes for å være ganske eksperimentell. All handling foregår innendørs.

Handling[rediger | rediger kilde]

Hver kveld holder den vulgære gangsteren Albert Spica (Michael Gambon) hoff på luksusrestauranten La Hollandaise. Rundt seg har han samlet småkriminelle tilhengere og den underkuede kona Georgina (Helen Mirren), som stadig lar seg ydmyke over av Spicas verbale angrep. Ringlederen i dette kulinariske sirkuset er den franske kokken Richard Borst (Richard Bohringer), som serverer de underligste kreasjoner til Spicas. Når den underkuede Georgina en kveld får øynene opp for den beherskede restaurantgjesten Michael (Alan Howard), setter handlingen fart, og de to innleder et heftig seksuelt forhold i restaurantens indre gemakker. Når Albert får snusen i kjæresteriet innledes en vanvittig vendetta mot det forelskede paret, der elskeren til slutt drepes av Alberts lakeier. Syk av kjærlighetssorg setter Georgina i gang med en meget spesiell hevn overfor sin ektemake. Det hele kulminerer i restauranten der Albert blir utsatt for en meget bisarr og sjokkerende hendelse.

Om filmen[rediger | rediger kilde]

Anmelderne

Filmen ble godt mottatt av anmelderne, noe som gjenspeiles i at den har fått så mye som 89% på Rotten Tomatoes (juni 2011).[1] Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den toppkarakter og skrev blant annet at: «"The Cook, the Thief, his Wife & her Lover" is not an easy film to sit through. It doesn't simply make a show of being uncompromising -- it is uncompromised in every single shot from beginning to end. Why is it so extreme? Because it is a film made in rage, and rage cannot be modulated. Those who think it is only about gluttony, lust, barbarism and bad table manners will have to think again. It is a film that uses the most basic strengths and weaknesses of the human body as a way of giving physical form to the corruption of the human soul».[2]

Det norske nettstedet CINERAMA gav den terningkast seks i 2004 og skrev blant annet: «The Cook, the Thief, His Wife and Her Lover er et kunstprosjekt like mye som et filmatisk verk. Slik sett er Greenaways film beslektet med Matthew Barneys film- og kunstprosjekt The Cremaster Cycle eller Derek Jarmans filmer Caravaggio og Wittgenstein. Film blir valgt som formidlingsmedium for disse kunstverkene, og de bør helst sees på kino. Som underholdning i sofakroken fungerer denne typen filmer relativt dårlig og det skal noe til å fordøye Greenaways fullstappede bildeutstnitt selv med det ypperste TV-, DVD- og lydanlegg».[3]

Publikum

Den innbrakte $7,7 millioner på amerikanske kinoer. Noe som må ansees som bra siden den bare ble vist på et begrenset antall kinoer.[4]

Priser

Den vant fire priser ved Sitges - Catalonian International Film Festival, samt prisen for beste film ved Chicago Film Critics Association Award.[5]

Kontrovers

Amerikanske Motion Picture Association of America gav filmskaperne valget mellom X-rated eller såkalt unrated i USA. Filmskaperne valgte unrated fordi X-rating ble assosiert med pornofilmer på den tiden. De gav ut to videoversjoner i USA på 1990-tallet: en versjon på 95 minutter som var R-rated og en usensurert versjon.

Rollebesetning[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]