Kokekaffe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Kokekaffe er en måte å fremstille kaffe på. Fremstillingen går ut på å koke opp vann, enten allerede tilsatt kaffe eller kaffegrut, eller kaffen tilsettes når vannet koker. Kjelen holdes varm til kaffen er ferdig uttrukket, og synker til bunns. For ekstra klaring var det ikke uvanlig å bruke klareskinn, som gjerne var den seige hinnen i kokt egg. Også enkelte hinner fra fisk var brukt.

Siden kaffen var relativt dyr, brukte en gjerne å koke på grut og bare sette til en liten dose med ny kaffe. Kaffegruten inneholder en del garvesyre, som frigjøres. Kokekaffe er mere grovmalt enn filterkaffe.

I Norge er dette en utbredt tilberedningsmåte og den var stort sett enerådende inntil kaffetrakterne kom på markedet. Bålkaffen fra kaffekjele eller turkaffen fra termos er også velkjent for mange. At kaffe er populært kan skyldes at den stort sett har bare positive effekter, vel å merke når den blir brukt med måte. Kaffe gir økt velvære og bedrer konsentrasjonsevnen. Å ta en kopp kaffe virker dessuten oppkvikkende, gir økt energi og økt grad av våkenhet. Det er først når man har et langvarig høyt inntak, at problemer kan oppstå. Vanlig kaffedrikking, derimot, er stort sett helt uproblematisk.

Kokekaffe og helse[rediger | rediger kilde]

Kokekaffe inneholder noe mer koffein enn filterkaffe og pulverkaffe. Men det er også av betydning hvor sterk kaffe man lager. Drikker man svært mye kaffe – og kaffen i tillegg er sterk, kan man utvikle koffeinisme.

Filterkaffe sies å være helsemessig «sunnere» enn kokekaffe på grunn av fettfiltreringen i kaffefilteret. Det er vist i flere studier at kolesterolet øker hos dem som drikker mange kopper kokekaffe per dag. Også med filterkaffe er det påvist en viss kolesteroløkning ved høyt forbruk, men i mindre grad enn ved kokekaffe.

Kaffe kan føre til avhengighet og abstinens eller til andre typer helseproblemer. Men det gjelder først og fremst ved overdreven bruk eller ved en plutselig endring av kaffeinntaket. De vanligste symptomene er da gjerne hodepine, tretthet, irritasjon, nedsatt energi og sykdomssymptomer.

Kokekaffe i Tyrkia[rediger | rediger kilde]

En gammel bryggemetode for kaffe, som fremdeles blir brukt mange steder i Midtøsten, Afrika, Tyrkia og Hellas. Vann puttes sammen med veldig fint malt kaffe i en kjele med liten åpning kalt ibrik (Arabisk), cezve (Tyrkisk), dzezva (Serbo-kroatisk) som fortsatt er mye brukt på Balkan. Kaffen tas av varmen like før den når kokepunktet. Noen ganger lages kaffen sammen med sukker, noe som gir den en søtsmak, eller kardemomme. Resultatet gir en liten kopp med veldig sterk kaffe, med skum på toppen og et lag med kaffepulver på bunnen.