Kohtla-Järve

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kohtla-Järve linn

Flagg

Våpen

Kart over Kohtla-Järve linn

59°24′0″N 27°17′0″Ø
Land Estland Estland
Fylke Ida-Viru
Status Bykommune
Tidssone EET/EEST
Areal 41,77 km²
Befolkning 45 740 (2006)
Bef.tetthet 1095.04 innb./km²

Kohtla-Järve er en by og kommune nordøst i Estland. Bosetningen ble grunnlagt i 1924, og fikk bystatus i 1946. Byen er spesielt industrialisert, og produserer forskjellige petroleumsprodukter og håndterer oljeskifer. Byen har et etnisk mangfold, og har folk fra nesten 40 forskjellige etniske grupper, og bare 21 % er estlendere. Mange av de etniske estlenderene i byen har russisk som morsmål, men fra sent på 1990-tallet har stort sett estisk vært det mest brukte språket i hverdagen.

Kohtla-Järve er den femte største byen i Estland. Den ligger bare 3-5 km fra Finskebukta, og utgjør sammen med andre byer et sammenhengende industriområde over flere kommuner som er 15 km langt, fra vest mot øst binder jernbanen sammen følgende byer: Püssi, Kohtla-Nõmme, Kohtla-Järve, Sompa og Jõhvi. Dette industriområdet har nærmere 100 000 innbyggere.

Maleren Nigul Espe (1907–1970) fra Riga gjenga industrilandskapene rundt Kohtla-Järve, i realistisk stil i sovjetperioden.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Historien til Kohtla-Järve er tett knyttet til historien om utvinningen av oljeskifer, det viktigste mineralet i Estland.

Man har funnet spor etter bosetninger i området siden middelalderen, og i en dansk landbok blir Järve og Kukruse nevnt i 1241 med navnene Jeruius og Kukarus, og landsbyen Sompa nevnes i 1420 ved navnet Soenpe.

Lokale innbyggere kjente til oljeskiferen sine gode fyringsegenskaper i mange hundreår, og skiferolje ble brukt i en viss skala på godset Kukruse fra 1870. Den industrielle utvinningen i Estland startet først på 1900-tallet. Under krigføringen i første verdenskrig kom Russland inn i en akutt energikrise med stor fyrings- og drivstoffmangel, og dette satte igang utviklingen av de øst-estiske oljeforekomstene.[2] I 1916 viste forskere at oljeskifer kan brukes til både drivstoff og som råmateriale for kjemisk industri, og gruvedriften startet nær landsbyen Järve.

Etter uavhengigheten til Estland ble det fra 1919 dannet et statlig estisk industriselskap for å vinne ut oljeskiferen, og man startet omfattende utvinning med både undergrunns gruvedrift og dagbrudd. I Kohtla-Järve ble det også anlagt et lite oljeraffineri som roduserte bensin for det lille innenlandske markedet. Bosetninger for gruvearbeiderene ble opprettet i nærheten av gruvene. I 1924 ble det bygget en fabrikk for å ta hånd om oljeskiferen nær Kohtla jernbanestasjon, og den nærliggende bosetningen Kohtla-Järve startet å vokse. Under andre verdenskrig vokste betydningen av de estiske forekomstene av oljeskifer. Tyskerne, som okkuperte Estland, så på det som en viktig drivstoffkilde. De kom derimot aldri i gang med storstilt utvinning.

Etter krigen krevde industrier nordvest i Sovjetunionen oljeskifer i stadig større mengder, og utvinningen økte kraftig. Kohtla-Järve fikk bystatus 15. juni 1946. I løpet av de neste 20 årene ble Kohtla-Järve det administrative senteret for flere landsbyer i området, og etter hvert som Kohtla-Järve ble utvidet, ble den en by med unik planløsning, der deler av byen er spredd i skogen, med jordbruksområde og oljeskifergruver innimellom. Det totale folketallet øket kraftig fordi arbeidere ble sent hit fra forskjellige steder i Sovjetunionen, og i 1980 bodde det 90 000 innbyggere i byen.

I 1991 minsket antallet bydistrikter, og Jõhvi, Kiviõli og Püssi ble egne landsbyer. Utvinningen og håndteringen av oljeskifer minket dramatisk i 1990-årene, og mange av innbyggerne i Kohtla-Järve flyttet til Tallinn eller Russland på grunn av høy arbeidsledighet i Ida-Viru fylke.

Kohtla-Järve kommune dekker forsatt mange byer og tettsteder, som Kohtla-Nõmme, Sompa, og Idla. På grunn av sitt omland er byen idag Estlands 5te største by i folketall. 95% av befolkningen (2007) har opphav ifra den stor-russiske folkegruppen (russere, hvite-russere, ukrainere, russiske jøder, russiske sigøynere, m.m.).

Etter finanskrisen fra 2009 sliter byen med stor arbeidsledighet. Mange gruver er nedlagt, og den russisktalende befolkningen får ikke lett arbeid andre steder i Estland.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kokk, Aavo og Eilart, Andres: Brushstroke Estonia, forlaget Regio. Tallinn, 2011, side 68-69.
  2. ^ Kokk, Aavo og Eilart, Andres: Brushstroke Estonia, forlaget Regio. Tallinn, 2011, side 66.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Kohtla-Järve – bilder, video eller lyd