Kognitiv dissonans
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kognitiv dissonans (erkjennelsesmessig uoverensstemmelse) er et begrep som ble utviklet som en teori av Leon Festinger (1957) og som gjennom 1960-årene ble et grundig undersøkt område innen sosialpsykologien. Kognitiv dissonans innebærer en «motstridende relasjon mellom kognitive elementer». Hva kognitive elementer er ble ikke tydelig definert i teorien, men man kan si at kognitiv dissonans oppstår når ulike kognisjoner (tanker) står i konflikt med hverandre, som for eksempel når man handler på en måte som ikke stemmer overens med sine vurderinger, eller når man tvinges til å velge mellom to like gode eller dårlige alternativer.
En tilstand med kognitiv dissonans oppleves som ubehaglig. Ifølge teorien løser man dette ved å endre på en av de motstridende kognisjonene. For eksempel kan en person som er utro mot sin ektefelle kjenne skyld og anger, men gjøre ubehaget mindre for seg selv ved å endre sitt syn på utroskap - i det minste egen utroskap. Ved et valg mellom to like gode eller dårlige alternativer kommer man til å prøve å overbevise seg selv om at det man ikke valgte var dårligere, eller det som man holder på å bestemme seg for tross alt er bedre. Man streber altså etter en kognitiv balanse og forsøker å unnvike kognitiv dissonans.
[rediger] Referanser
- Helkama, Myllyniemi, Liebkind: Socialpsykologi - en introduktion (ISBN 91-47-04465-9)Mal:UA
