Kodachromerockopera

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kodachromerockopera er et musikkalbum av Magnus Moriarty. Det ble sluppet januar 2011 hos Metronomicon Audio.

Det gule coveret var inspirert av inspirert av Kodak-produktet Kodachrome, som også ga navn til albumet, sammen med musikkstilen rockeopera.

Anmelderne trakk i tvil om musikken faktisk var en rockeopera, men en samling av variert pop var det. Romerikes Blad holdt albumet fram som en «perfekt poputgivelse du kan kose deg med i lang tid», til terningkast 6. «Oppfinnsomheten vil liksom ingen ende ta», skreiv anmelderen, som la til: «Velspilt, velsunget, velarrangert, velprodusert og velkomponert».[1] Jon Vidar Bergan på Groove.no slo ganske enkelt fast: «Kodachromerockopera er for meg årets hittil beste album. Det anbefales spesielt folk med sans for acid-folk, The Tables' småpsykedeliske naivitet og XTCs intelligente og sofistikerte popmusikk».[2] Truls Horvei i Haugesunds Avis ga terningkast 5. Selv om Moriary og hans medmusiker Marius Ergo ikke hadde «oppfunnet kruttet», var albumet «spennende og nyskapende». Sangene var «velklingende som god, gammel britisk pop», albumet «overrasker og gir meg behagelige minutter».[3]

Dagbladet, som ga toppkarakter til forrige Moriarty-album Perhaps Interior Heart Politeness, hadde nå en anmelder som trakk fram at «Godt over halvparten av Kodachromerockopera står da heller ikke tilbake for det beste Moriarty har laget». Resten var for innadvendt og manglet «det kosmiske aspektet». Det ble ternigkast 4 både her[4] og i Stavanger Aftenblad, hvor anmelderen mente musikken var «en snodig blanding» og ved første lytting «en samling løse ideer». Selv om albumet «begynner å feste seg etter gjentatte avspillinger», var det fortsatt «For kreativt for sitt eget beste».[5] NRK Lydverket trakk litt for produksjonen og for at bare deler av albumet var imponerende med «fengslende» stemmebruk. Flere av sangene, spredt litt rundt på albumet, «drar helhetsinntrykket noe ned, og man sitter dermed igjen med et album som befester Moriartys egenart, men som helhet ikke holder helt inn».[6]

Studvest ga karakter D. Selv om albumet begynte med et «ualminnelig godt stykke popmusikk», ble helhetsinntrykket ambivalent, «kanskje nettopp forårsaket av indiepop-progrock-dikotomien som tidvis bare blir anstrengt».[7] Universitas, en annen studentavis, ga en mer positiv anmeldelse, men måtte innrømme at «Alt fra tittelen på skiva til de snodige tekstlinjene og den nevnte middelaldersounden gjør Moriarty litt i overkant nerdete og utilgjengelig».[8]

Låtliste[rediger | rediger kilde]

  1. «A Great Waste Of Time» (2:31)
  2. «No Surf #1» (3:40)
  3. «Citadel Etc.» (4:19)
  4. «She Lingers In The Grandest Of Fields» (4:12)
  5. «With Regards To Her Royal Lateness» (2:17)
  6. «No Surf #2» (2:47)
  7. «Darjeeling First Flush, Tycho?» (2:22)
  8. «KnightsCryRocketTears» (4:32)
  9. «I've Been Purcelled!» (4:21)
  10. «F# D-Minor And So On» (3:29)
  11. «Fitzgerald On The Beach» (2:30)
  12. «Forever In Circles» (6:35)

Referenaser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Albumanmeldelse av Rune Westengen, Romerikes Blad 25. januar 2011
  2. ^ Albumanmeldelse Arkivert 11. mai 2023 hos Wayback Machine. av Jon Vidar Bergan, Groove.no 28. januar 2011
  3. ^ Albumanmeldelse av Truls Horvei, Haugesunds Avis 22. februar 2011
  4. ^ Albumanmeldelse av Eirik Kydland, Dagbladet 25. januar 2011
  5. ^ Albumanmeldelse av Geir Flatøe, Stavanger Aftenblad 20. januar 2011
  6. ^ Albumanmeldelse av Jørgen Hegstad, NRK Lydverket 25. januar 2011
  7. ^ Albumanmeldelse av Thomas Cook, Studvest 19. januar 2011
  8. ^ Albumanmeldelse av Dag Grytli, Universitas 2. februar 2011

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]