Knut Tvedt
| Knut Tvedt | |||
|---|---|---|---|
| Født | 27. sep. 1906[1] Lier | ||
| Død | 30. sep. 1989[1] (83 år) | ||
| Beskjeftigelse | Jurist, jurist | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Ridder av Dannebrogordenen Kommandør av St. Olavs Orden | ||
Knut Tvedt (født 27. september 1906 i Lier, død 30. september 1989 i Oslo[2]) var en norsk jurist og kulturmann, kjent som ekspert på opphavsrett og åndsverk.
Etter examen artium 1925 og juridikum 1930 var han dommerfullmektig og sekretær i Sosialdepartementet, før han i 1938 startet som juridisk konsulent i NRK. Fra 1940 var han eksaminator og sensor ved juridisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo, og holdt sogar forelesninger i statsrett, forvaltningsrett og romerrett. Tilbake i kringkastingen ble han i 1946 adm.dir. og økonomisjef; i praksis var han kringkastingssjef 1946-48 før Kaare Fostervoll overtok. Tvedt kåserte også i radio i denne tiden. Etter å ha tapt for Hans Jacob Ustvedt om å bli kringkastingssjef i 1962, ville Knut heller være høyesterettsadvokat (som han ble i 1960) og adm.dir. for TONO i 1965-77.
Det var Tvedt som i 1958 seiret i rettssak Agnes Mowinckel og Ellen Isefjær vs Nationaltheatret; de to ville ha feriepenger fra 1955 og oppsetningen av Lille Eyolf i 1956.[3]
Han ble i 1984 omtalt som «åndshøvding» og «tolerant», da hans Tyve kulturprofiler ble anmeldt av Kjell Bækkelund, som syntes kapitlet om bysbarnet Sigurd Christiansen gjorte størst innrykk,[4] tett fulgt av passusen om Kaare Fostervoll: «De gamle åndshøvdinger hadde---når de var på sitt beste---en toleranse som mange av oss i dag ikke bør glemme».
Utgivelser[rediger | rediger kilde]
- Andreas Olai Schei og Knut Tvedt (1941). Bestemmelser om rasjonering og forsyning. Tanum. 221 s. [Utgitt av Forsyningsdepartementet]
- Wollert Keilhau, Peter Kleppa og Knut Tvedt, red. (1948–1954). Kringla Heimsins konversasjonsleksikon. Nasjonalforlaget. [Åtte bind]
- Hallvard S. Bakken, Knut Tvedt og Ragnar Anker Nilsen, red. (1973). Hvor Drammenselven iler. Drammens sparebank 150 år. Lyche, Drammen. ISBN 82-990080-1-8. 313 s.
- Knut Tvedt (1975). Regelverk for statens anskaffelsesvirksomhet. Universitetsforlaget. ISBN 82-00-70197-2. 171 s. [Utvalg oppnevnt ved Kronprinsregentens resolusjon av 8. september 1967. Utredning avgitt til Industridepartementet 27. juni 1974]
- Kristen Andersen m.fl. (1976). Tanke og tone: Til Knut Tvedt. Aschehoug. ISBN 82-03-08654-3. [13 artikler på bursdagen]
- Knut Tvedt (1985). Tyve kulturprofiler. Aschehoug. ISBN 82-03-11013-4. 122 s. [Aschehougs julebok 1984]
Verv og premier[rediger | rediger kilde]
- St. Hallvard-medaljen[5]
- Norsk Komponistforening æresmedlem
- Norsk Sceneinstruktørforening æresmedlem
- St. Olavs Orden kommandør 1973
- Nationaltheatret, med i styre og representantskap
- Statens Teaterskole, styremedlem
- Drammen Teater, representantskapet
- Aschehoug, styremedlem i 17 år
- Norsk forening for opphavsrett, stifter og formann i tyve samfulle år
- Festspillene i Bergens rådsmedlem
- Nordisk-kulturelt samarbeid, styret
- De norske teatres forening, sekretær
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Knut_Tvedt[Hentet fra Wikidata]
- ^ (no) «Knut Tvedt» i Store norske leksikon
- ^ «Knut Tvedt i NRK seiret i prøvesak for Høyesterett». VG. 27.11.1958.
- ^ Kjell Bækkelund (16.1.1985). «Knut Tvedt hyller». VG.
- ^ «Tidligere mottakere av St. Hallvard-medaljen». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 10. januar 2014. Besøkt 30. januar 2017.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Knut Tvedt på Internet Movie Database