Knut Tvedt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Knut Tvedt
Født27. sep. 1906[1]Rediger på Wikidata
Lier
Død30. sep. 1989[1]Rediger på Wikidata (83 år)
BeskjeftigelseJurist, jurist Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserRidder av Dannebrogordenen
Kommandør av St. Olavs Orden

Knut Tvedt (født 27. september 1906 i Lier, død 30. september 1989 i Oslo[2]) var en norsk jurist og kulturmann, kjent som ekspert på opphavsrett og åndsverk.

Etter examen artium 1925 og juridikum 1930 var han dommerfullmektig og sekretær i Sosialdepartementet, før han i 1938 startet som juridisk konsulent i NRK. Fra 1940 var han eksaminator og sensor ved juridisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo, og holdt sogar forelesninger i statsrett, forvaltningsrett og romerrett. Tilbake i kringkastingen ble han i 1946 adm.dir. og økonomisjef; i praksis var han kringkastingssjef 1946-48 før Kaare Fostervoll overtok. Tvedt kåserte også i radio i denne tiden. Etter å ha tapt for Hans Jacob Ustvedt om å bli kringkastingssjef i 1962, ville Knut heller være høyesterettsadvokat (som han ble i 1960) og adm.dir. for TONO i 1965-77.

Det var Tvedt som i 1958 seiret i rettssak Agnes Mowinckel og Ellen Isefjær vs Nationaltheatret; de to ville ha feriepenger fra 1955 og oppsetningen av Lille Eyolf i 1956.[3]

Han ble i 1984 omtalt som «åndshøvding» og «tolerant», da hans Tyve kulturprofiler ble anmeldt av Kjell Bækkelund, som syntes kapitlet om bysbarnet Sigurd Christiansen gjorte størst innrykk,[4] tett fulgt av passusen om Kaare Fostervoll: «De gamle åndshøvdinger hadde---når de var på sitt beste---en toleranse som mange av oss i dag ikke bør glemme».

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

Verv og premier[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Knut_Tvedt[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ (no) «Knut Tvedt» i Store norske leksikon
  3. ^ «Knut Tvedt i NRK seiret i prøvesak for Høyesterett». VG. 27.11.1958. 
  4. ^ Kjell Bækkelund (16.1.1985). «Knut Tvedt hyller». VG. 
  5. ^ «Tidligere mottakere av St. Hallvard-medaljen». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 10. januar 2014. Besøkt 30. januar 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]