Knut Møyen
| Knut Møyen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. jan. 1907[1] Oslo[1] | ||
| Død | 20. mars 1984[1] (77 år) Oslo[1] | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Ullern kirkegård[2] | ||
| Utmerkelser | King's Medal for Courage in the Cause of Freedom Deltagermedaljen St. Olavsmedaljen med ekegren | ||
Knut Ole Foss Møyen (født 19. januar 1907 på Nordstrand i Aker, død 20. mars 1984 i Oslo) var en norsk motstandsmann og leder av Milorg under andre verdenskrig.
Tidlige år[rediger | rediger kilde]
Møyen tok examen artium på Hegdehaugen skole, Oslo i 1927, ble cand. oecon.[3] i 1930 ved Universitetet i Oslo. Han tok eksamen ved Oslo kommunale Handelsskole i 1931, senere reklameskole ved Oslo Børs 1931 og militære kurs. Han arbeidet som statistiker ved Lilleborg fabrikker i perioden 1932–1936 og som disponent i Kringkastingens programblad Hallo-Hallo 1936–1941.
Møyen var idrettsmann og oppnådde mange premier i blant annet friidrett og terrengløp. Gjennom idretten var han formann i Studentenes idrettsklubb og formann i Norske Studenters Idrettsforbund i årene 1939–1946. Han var videre styremedlem i Nordiska Akademiska Idrottskomitteen. I 1934 ble han nummer 3 i Birkebeinerrennet.
Møyen giftet seg i 1939 med Else-Marie «Lulle» Holmesland (1913–1994). De fikk to barn.
Krigsårene[rediger | rediger kilde]
Felttoget i Norge i 1940[rediger | rediger kilde]
I 1939 startet han Studentenes frivillige militæropplæring[3] og var i kaptein Haakon Harlems skikompani, Sørkedalen kompani i Nordmarka i begynnelsen av 1940.
I Milorg[rediger | rediger kilde]
Han organiserte motstandsarbeid blant studenter ved Universitetet i Oslo og gjenoppbygget og organiserte motstandsgruppene på Østlandet.[3][4] Han ble sjef for Milorg og etablerte kontakt med regjeringen i London og norske agenter i Storbritannia.
Sommeren 1942 ble Milorg i Drammen rullet opp av Gestapo, etter Torbjørn Gützler Gulbrandsen hadde blitt arrestert og samarbeidet med Gestapo.[5] Møyen og hans «ordonnans», Erling Lorentzen, ble nesten tatt, men Møyen klarte å flykte til Sverige[3] og derfra videre til London. Da han gikk i dekning var det vel 20 000 mann i Milorg. Hans «skygge» og stedfortreder Jens Christian Hauge overtok da som leder.
I Storbritannia[rediger | rediger kilde]
Møyen tjenestegjorde i Forsvarets Overkommando (FO VI) og fikk militær opplæring i England. Han var distriktspesialist i Forsvarets Overkommando, London 1942–1943 og hadde aktiv militærtjeneste i norske og britiske avdelinger 1943–1945. I 1944 ble han sluppet i fallskjerm over Norge og var distriktssjef for HS distr. 143, Vestoppland med Valdres 1945.[6]
Senere liv[rediger | rediger kilde]
Etter andre verdenskrig var han disponent i Splitkeinfabrikken og byråsjef i Handelsdepartementet/Direktorat for Økonomisk Forsvarsberedskap.
Knut Møyen skrev en omfattende avhandling om Djengis Khan: «Djengis Khan og Det mongolske verdensrike» i Norsk Militært Tidsskrift nr. 8, 9 og 10 1974
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
Møyen ble tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren[7], Deltagermedaljen med rosett og King's Medal for Courage in the Cause of Freedom.
Utmerkelser
|
Videre fikk han Norske Studenters Idrettsforbunds hederstegn i gull og Sveriges Akademiska Idrottsforbunds hederstegn. Han ble også hedret med studentidrettsutmerkelsen «Kommandør av Den gyldne Morgenstjerne».
Minne[rediger | rediger kilde]
En bauta til minne om Møyen ble i 1989 avduket av Kong Olav V. Bautaen er uført av billedhugger Nils Aas og står ved studenthytta i Nordmarka, Oslo. Et fjell, Møyenknatten, 1422 moh. i Dronning Mauds Land, Maudheimvidda i Antarktis er oppkalt etter ham.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no, besøkt 22. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.begravdeioslo.no, besøkt 22. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Østlund, Jan Helge (1997). Krigen på Ringerike. [Hønefoss]: Kolltopp. ISBN 8299381010.
- ^ Hauge, Jens Chr. (1985). Milorg under okkupasjonen 1940-1945. Oslo: [J. C. Hauge].
- ^ Pryser, Tore (2010). Svik og gråsoner. Spartacus Forlag. s. 136–137.
- ^ Moland, Arnfinn (1991). Milorg 1941-43: fremvekst, ledelse og organisasjon. [Oslo]: Norges hjemmefrontmuseum. ISBN 8299102693.
- ^ Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren. Oslo: Grøndahl Dreyer. 1995. s. 202. ISBN 8250421906.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Norsk biografisk leksikon; bd 6
- Hefte ved avdukningen av minnesmerket over Knut Møyen f. 10.01.07- død 18.03.84, september 1989.
- Arnfinn Moland: Gunnar Sønsteby. 24 kapitler i Kjakans liv, Orion Forlag, Oslo 2004, ISBN 82-458-0668-4.
- Aftenposten, Lørdag morgen, 8. mai 1971, side 11.