Knut Erik Jensen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Denne artikkelen omhandler filmregissøren. For pianisten, se Knut Erik Jensen (1981)
Knut Erik Jensen 11. september 2008

Knut Erik Jensen (født 8. oktober 1940 i Honningsvåg) er en norsk filmregissør.

Hans tidlige oppvekst var i oppsamlingsleir Trondenes ved Harstad, ble etterfulgt av studier ved London International Film School, der han lagde sin debutfilm Andrew om en byoriginal (1973). Derpå laget han Farvel da, gamle Kjelvikfjell (1974) om fraflytting fra et fiskevær på Finnmarka. Senere utkom kortfilm-trilogien Svalbard i verden (1983), Kald verden (1986) og Min verden (1987). Andre verk i perioden var fjernsynsserien Finnmark – mellom øst og vest (8 timer, 1986) og den statsbestilte Natur-barn-natur (1987) om norske barnehager. Han har vært ansatt i NRK siden 1978.

1990-tallet ble preget av en rekke kortfilmer, som Få er som far, ingen som mor (1988), Etter stormen kommer stilla om Einar Berger (1990), Det var en lydløs oktobermorgen om Peter Wessel Zapffe (1990), Jeg er uten forbilder om Kåre Kivijärvi, Min kjære venn om Gunvor Galtung Haavik (1994), Dilemma (1995), Nordkalottcoctail om Bente Pedersen (1999) og Rosornas väg (2000).

Filmografi[rediger | rediger kilde]

Selv ble han biografert av Trygve Hagen i Jensen (1999). Utover de nevnte priser har han mottatt Nordkapp kommunes kulturpris, Finnmark fylkes kulturpris, Arne Skouens ærespris og Amanda-prisens ærespris. I 2008 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St Olavs Orden for sin innsats for norsk film.[1]

Knut Erik er sammen med Mona Haug. De har to barn.

Referanser[rediger | rediger kilde]