Knut Blom

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Knut Blom (født 14. februar 1916, død 6. februar 1996) var en norsk jurist og høyesterettsdommer. Han hadde møterett for Høyesterett fra 1968 til 1986.

Blom var født i Kristiania som sønn av advokat Hans Jensen Blom (1875-1952) og Anna Martens Wingaard (1877-1947). Han var en oldebarn av Oluf Petersen Wingaard. Han tok examen artium i 1934, begynte jusstudier og ble uteksaminert med graden cand.jur. i 1939. Han ble ansatt som fullmektig under Carl Fridtjof Rode i Melbu samme år, og overtok advokatkontoret da Rode ble kalt til militærtjeneste kort tid etterpå. Fra 1940 til 1942 var Blom dommerfullmektig i Jæren tingrett, og fra 1942 var han advokatfullmektig under Sven Arntzen, fra 1947 partner. Under den tyske okkupasjonen var Blom et sentralt medlem av Hjemmefrontens Ledelse.[1]

Blom var advokat til 1968, og jobbet som forsvarer i Oslo tingrett 1953 til 1956, Eidsivating lagmannsrett 1956-1965 og Høyesterett 1965 til 1968. Fra 1968 til han ble pensjonert i 1986 var han høyesterettsdommer.[1] Juridiske fagbøker inkluderer Sakførerens rettslige Ansvar(1947) ogPrisloven med kommentarer(1954).

Han ble dekorert med Deltagermedaljen og i 1978 mottok han St. Olavs Orden. Han døde i februar 1996 i Oslo.[1]

Han tilhørte slekten «Blom fra Skien» og var etterkommer etter trelasthandler og skipsreder Hans Jensen Blom (d. 1808).[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Michelsen, Hans. Helle, Knut. red (på Norwegian). Knut Blom. Oslo: Kunnskapsforlaget. http://nbl.snl.no/Knut_Blom. Besøkt 20 September 2010. 
  2. ^ http://snl.no/Blom/slekt_fra_Skien