Knud Pedersen Hind
| Knud Pedersen Hind | |||
|---|---|---|---|
 gravsten i Sankt Laurentii, Kerteminde. Foto: Arnold Mikkelsen, Nationalmuseet | |||
| Født | 1664 Kerteminde | ||
| Død | 20. mars 1721 | ||
| Barn | Catharina Hind | ||
| Nasjonalitet | Danmark | ||
| Gravlagt | Sankt Laurentii Kirke | ||
Knud Pedersen Hind (ca. 1664–1721) var rådmann i Kerteminde, Danmark, på begynnelsen av 1700-tallet. Han var tipp-tipp-oldefar til Henrik Ibsen.
Hind giftet seg i november 1692 i Kerteminde med Anna Margrethe Holm. Paret slo seg ned i Odense, men da Anna Margrethes far døde i 1693, flyttet paret tilbake til Kerteminde, hvor Hind også hadde sin mor og stefar boende.[1] I mai 1705 ble han utnevnt til rådmann i samme by.
Stridbar natur[rediger | rediger kilde]
Hind var av en stridbar natur, og den lokale rettsbok fra 1710 vrimler av gjeldssaker mot ham. I en klage fra borgere til stiftsamtmannen karakteriseres han som Urolig, proceslysten, rasende og gal, løber i bar skjorte op og ned ad Gaden, lader sig skælde for Løgner og Meneder, er tyrannisk mod Hustru og Folk inden Døre.[2]
I 1710 ble Hind suspendert som rådmann, men Fynbo Landsting opphevet to år senere suspensjonen ved dom. Hans økonomiske situasjon forbedret seg ikke, og i 1715 ble eiendommen i Langegade solgt på tvangsauksjon. Hind døde den 20. mars 1721, og ble begravet i Sankt Laurentii i Kerteminde.[3] På gravstenen omtales han som erlig, agtbare oc welviis.
Enken overlevet ham med 29 år. Hun flyttet til sin datter Catharina i Skien i Norge, og døde der i 1750, 81 år gammel.
Parets sønn, Anders, droppet etternavnet Hind til fordel for morens Holm. Han ble skipper og bosatte seg i Odense.[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Flood, Ingeborg (1951). I kro og strede. Oslo: Gyldendal. s. 207-225.
- ^ Lindstrøm, Anders Ture (1. januar 1984). «Vandrelærer i en urolig tid». Sønderjydske Årbøger. 1. 96: 141–218. ISSN 0106-4452. doi:10.7146/soenderjydskeaarboeger.v96i1.80432. Besøkt 11. mars 2021.
- ^ «Skt. Laurentii Kirke» (PDF). Danmarks Kirker. IX (20-21): 2032. 2009.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- T. Plesner: Skiens-Slegterne Plesner – Myhre – Stub – Ibsen, Munk, Kristiania 1917